Komma

KOMMA ER FLYTTET!

2011-03-17T09:25:00.001+01:00

Følg bloggen vår på vår nye hjemmeside: http://pr.sbio.no/category/blogg/

Plis maind de gæp!

2011-02-28T21:47:00.001+01:00

Jeg blir flau.

Det er VM i Kollen. Stemningen er på topp! Jeg så tre-mila på søndag og kunne vel strengt talt ikke valgt en bedre dag å få med meg VM ”live” på. Det ble en perfekt dag i Kollen hvor solen skinte og Northug tok gull. Ruter hadde ordnet opp etter kaoset på lørdagen, og jeg tør å mene at de også tok gull den dagen i antall mennesker de maktet å frakte ned fra Holmenkollen.

Selv når Kollenruset, nasjonalfølelsen og patriotismen er på topp får jeg litt hakeslep av oss nordmenn. Et verdensmesterskap innebærer logisk nok et internasjonalt publikum. Sist jeg sjekket var det norske språket forbeholdt oss nordmenn og en liten håndfull språkkyndige svensker.

Jeg la merke til at tilleggsinformasjon på t-banen (fra fører) kun ble sagt på norsk. Fra lørdagskaoset kunne vi lese at noen stakars engelskmenn hadde forvillet seg et par stasjoner videre oppover i skinnesporet. Er det så rart når det eneste turistene får høre over høytaleren er Maria Haukås Mittet sin klungende røst synge ”Glorious”, og en stemme si ”plis maind de gap” på sitt aller beste norsk-engelsk? Vel har ruter vært flinke til å sette opp informasjonstavler på Holmenkollen-strekningen, som skal være forståelig på engelsk. Det er jo bra.

Ankomst Holmenkollen. Vi i informasjons- og kommunikasjonsbransjen burde være ganske enige om at informasjon er viktig for å kunne samarbeide og kommunisere. I Kollen er publikumsplassene delt inn i soner. VM-arrangører kan ikke regne med at utenlandske turister har vært i lille Kollen før. Derfor lurer jeg på hvorfor skilt som ” alle soner den veien” kun står på norsk? Jeg hørte en stakars fyr bak meg prøve å uttale setningen på gebrokkent norsk. Han ante nok ikke hva det betydde.

Dette er VM! Lille Norge: vi må skjerpe oss! Ikke alle kan norsk….

Skrevet av Celine Gran

DFDS-sirkus

2011-02-23T19:38:00.002+01:00

20. januar kunne vi lese DNs fremstilling av DFDS’ byråkonkurranse. Det førte til kritikk som haglet i alle retninger. Nå som det har stilnet litt, lurer jeg på hva dere PR-studenter syns.

80 byråer meldte seg på DFDS' byråkonkurranse og kjempet om å bli selskapets nye reklame-, PR- og mediebyrå. DN-journalist Janne Johannessen fikk følge hele prosessen. Resultatet var en artikkel som beskriver forslagene til byråene som mer eller mindre vellykkede prosjekter i sløyd, norsk og heimkunnskap. Sitatene til administrerende direktør i DFDS, Vivian Sivertsen, var lite positive.
Artikkelen provoserte mange, og kritikken haglet i alle retninger. Både DFDS’ administrerende direktør, de deltakende byråene og journalisten har fått gjennomgå. Det hele karakteriseres nå som DFDS-sirkuset.
DFDS kritiseres for selve prosessen med hele 80 påmeldte byråer . Byråkonkurransen har blitt karakterisert som byråbransjens ”Idol” eller ”X-faktor”, og noen mener at det er sløsing med ressurser og grenser til det useriøse.
DFDS kritiseres også for å ha invitert en journalist til å vitne hele prosessen. Samtidig var byråene klar over at journalisten var invitert. Byråbransjen kritiseres for å reagere for sterkt på artikkelsens fremstilling, og at dette er et resultat av en litt uventet og ”klein” følelse av å se seg selv utenfra.
Administrerende direktør i DFDS Vivan Sivertsen kritiseres for å slenge kommentarer som driter ut byråene som takk for all tid og ressurser de har lagt ned.
DFDS’ rådgiver og tilrettelegger av prosessen, Rune Brynhildsen, mener bransjen er hårsår.
Hva syns du?
Er Vivian Sivertsen uprofesjonell?
Var det feil å invitere en journalist til følge prosessen?
Ville Brynhildsen bare sikre seg noen ekstra timer med lønn?
Er kampanjeforslag egentlig bare ressurssløsende ungdomsskoleprosjekter?

Skrevet av Nina Ilefeldt

foto - dailymail.co.uk

Skjev PR-bransje?

2011-02-04T11:16:00.000+01:00

I disse dager pågår en debatt om vi har en skjev PR-bransje, og hva dette i tilfellet kan medføre. Kjønnsfordelingen av kvinner og menn. Er det fortsatt et spørsmål? Vi burde si ja takk, begge deler. Når daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Thomas Skjennald, kaller det at vi har blitt flere kvinner innen kommunikasjonsfeltet elefanten i rommet, blir jeg som fremtidig kommunikasjonsrådgiver oppgitt. Skjennald mener at damer i yrket og faget kan bli et problem. Har vi virkelig ikke kommet lengre...

Kjønn er ikke så viktig. Det som er viktig for bransjen er at vi fostrer dyktige kommunikasjonsfolk gjennom relevant utdanning. Dette er fagets fremtid. Når kun to av fem studenter ved universitet og høgskoler er menn, kan man si det er ganske selvsagt at det blir et større tilfall av kvinner i flere bransjer. Det er naturlig.

Jeg går siste året på PR og kommunikasjonsledelse ved Handelshøyskolen BI. Ja, vi har flere kvinner enn menn på kullet. Jeg har aldri sett på det som et problem. Gutta er en fremtidig ressurs for fagfeltet. Det er jentene også. Er det virkelig noe vi trenger å bryne oss på i det moderne Norge? Dette handler om kompetanse, ikke kjønn. Den som er best kvalifisert og egnet bør ansettes.

PR-bransjen må fortsette å utvikle seg i profesjonell retning. Slik kan en dokumentere resultater, synliggjøre viktigheten av kommunikasjonsarbeid og forbli en naturlig del av ledergruppen. Dette vil nok alle tjene på. Er den enkelte aktør proff vil lønnsnivå og anseelse opprettholdes, uavhengig av prosentandel kvinner innen yrkesgrenen. Selvfølgelig er en god blanding av menn og kvinner bra, men det må da være måte på.

Profesjonalisering, faglig dyktighet og personlig egnethet er det som vil trekke bransjen opp. PR-bransjen er ikke skjev . Den er i positiv utvikling. Er man dyktig så er man dyktig. Uansett.

Skrevet av Caroline Grahm Didriksen

PR- en del av oppdragelsen

2011-02-03T14:59:00.004+01:00

Det diskuteres endel om hva definisjonen til PR er og hva vi utøvere gjør. Sunt vett dekker det hele, det som ikke passer i private forhold passer heller ikke i næringslivet.

Som mor tar jeg daglige beslutninger som berører familien min, noen avgjørelser tar jeg alene og andre i samråd med mannen min. Det som får familien til å fungere er avhengig av:
Hvordan vi som beslutningstakere informerer.
Hvordan vi som familie kommuniserer, dialog eller direkte ordre (fordi jeg sier det!)
Åpenhet og ærlighet skaper trygge omgivelser.
Hvordan vi som voksne må først forstå barna våre, for deretter å skape en forståelse hos dem for de beslutningene vi tar. For å få til dette må vi lære oss språket deres.

Begrep som jeg forbinder med PR er åpenhet, ærlighet, dialog og relasjonsbygging.
Mye av det jeg har lært det siste året gjelder nettopp disse uansett om det gjelder lobbyisme, krisekommunikasjon, omdømmebygging og internkommunikasjon.

Alle vil ha en forklaring
Internkommunikasjon i en bedrift kan sammenlignes med en familie. Foreldres beslutninger og livssyn påvirker barn, for eksempel ved valg av utdannelse. Hvordan familien kommuniserer, skaper enten samhold eller konflikt. I en organisasjon er det en visjon, organisasjonskultur og miljø, hvor ansatte og ledere er medlemmer. Det sies at ved å gi nok informasjon, la alle medlemmene ta del i å løse forskjellige problemstillinger, og åpne opp for dialog har en positiv effekt på miljøet. Bedriftens medlemmer blir mer motiverte til å yte sitt beste, noe som vil gagne enhver bedrift økonomisk. De ansatte, slik som barn, blir mer tilfredse hvis de får innsikt i årsakene til de beslutningene som tas og regler/retningslinjer som de må forholde seg til. For meg passer denne tankegangen inn i de fleste kommunikasjonsformer.

Bestikkelser, liten effekt

Som mor vet jeg at å bestikke barna med sukkertøy, dyre leker eller ”gadgets”, ikke gagner forholdet vårt i det lange løp eller at det gir noen form for læring. Jeg vinner mye mer ved å diskutere og komme fram til en løsning som fungerer for oss alle. Ved diskusjon ”selger” jeg mitt standpunkt, og gevinsten for meg er ikke økonomisk, men ønsket atferd hos jentene mine. Dette kan jeg like lett overføre til lobbyisme. Selvfølgelig inneholder lobbyisme mer strategisk tenkning, hvor man kartlegger interessenter og opinionsledere i tillegg til å ha kjennskap til hvordan politikken fungerer. Uansett så gjelder de samme grunnpilarene som kan overføres til et hvilket som helst forhold, både privat og i arbeidslivet.

PR vanskelig, ikke ukjent
Jeg mener absolutt ikke at PR er enkelt når jeg sammenlikner det med det hverdagslige, det jeg sier er at vi alle lever med mange av de samme grunnpilarene. En familie kan bestå av fire personer, gang det med 10, 100 eller 1000, og du får de kompliserte forholdene i en bedrift.

Vi skal inn i en bransje hvor det å bygge gode langsiktige relasjoner står sentralt. Utfordringen ligger i å opprettholde og gi næring til disse relasjonene, i tillegg skal man agere som gode rollemodeller.

Som yrke og fag blir dette veldig enkelt og samtidig veldig vanskelig, det enkle er at jeg ser mye av faget i hverdagen min som mor, student, venn, kone, datter og søster. Noen av disse relasjonene har jeg valgt og andre ikke, og det vanskelige er ikke bare å opprettholde disse relasjonene men å få dem til å fungere på en tilfredsstillende måte for alle parter. Det vanskelige er jo også det vi møter i hverdagen, hvor vi kan handle på tvers av hva samvittigheten vår sier. I hverdagen bruker vi følelser og erfaring, i faget er det erfaring, følelser og en del strategier, men i begge tilfeller ønsker vi å oppnå det samme: godt omdømme og gode relasjoner.

Skrevet av Anita Chawla, 2. årsstudent PR og Kommunikasjonsledelse.

En students definisjon av PR

2010-12-06T22:12:00.003+01:00

Bilde: relations-zh.ch

I et innlegg her på Komma og kommentar på kampanje.no oppfordrer PR-studenten Lars Skjegstad fagfolkene til å finne en definisjon på PR. Jeg tar utfordringen og definerer PR som «planlegging, utførelse og oppfølging av relasjonsbyggende kommunikasjon med publikum».

Etter Skjegstads innlegg er det ikke mange som har tatt debatten i diskusjonsfeltet på kampanje.no. Selv om de som har kommet med innspill har skrevet utfyllende om temaet, savner jeg fortsatt innspill til hva definisjonen bør være. Jeg har lenge savnet en definisjon som er så kort, enkel og forståelig at jeg kan fortelle de rundt meg hva jeg egentlig studerer, uten å måtte holde et helt foredrag. Definisjonene som finnes i lærebøkene er engelske og fyller gjerne et helt avsnitt.

En definisjon vi alle kan leve med?

Definisjonen jeg har kommet frem til skal selvsagt ikke bare tilfredsstille mitt behov for å vise folk hva jeg driver med. Den må også være så faglig solid at de fleste PR-praktikere kan si seg enig i innholdet. Samtidig mener jeg at den ikke bør være lengre enn én setning.

Problemet med de definisjoner jeg har sett så langt er at de tar med alle ulike former for PR som finnes. Det virker nesten som om man gjør dette for at ingen skal føle seg ekskludert. Det bør være mulig å oppsummere de fleste aspekter ved faget, uten at man på død og liv må nevne alle undergrupper av PR. La oss derfor se nærmere på hva de ulike delene av definisjonen min egentlig sier.

Relasjonsbyggende kommunikasjon

De fleste som driver med PR er nok enige i at faget dreier seg om kommunikasjon. For organisasjoner gjelder dette alt den, eller dens talspersoner, sier og gjør, eventuelt det de ikke sier og ikke gjør. All kommunikasjon bygger også en eller annen form for relasjon med publikum.

Prosessen

Den strategiske delen av PR er at kommunikasjonen må planlegges. Her stopper kanskje mange opp og tenker at man umulig kan planlegge all kommunikasjon, for eksempel når en krise oppstår. Man kan derimot planlegge hvordan man skal håndtere en kriser generelt. Planleggingsprosessen består også av å overvåke omgivelsene for å finne muligheter og trusler frem i tid. Da kan man forberede seg så godt man kan på disse og unngå å konstant være «brannslukkere».

Utførelse av kommunikasjon dreier seg om det rent taktiske. Dette inkluderer retorikken eller selve fremførelsen, enten det er i ord, bilder, tale eller handlinger.

Kommunikasjonen må også følges opp, noe mange dessverre ikke tar seg tid til. Dette er helt grunnleggende for å måle effekten av kommunikasjonen. Enklest kan man gjøre dette ved å høre på tilbakemeldinger på det man sier, evaluere om budskapet kom frem og eventuelt komme med korrigeringer. På denne måten oppstår sirkelprosessen i kommunikasjonen.

Hvem er publikum?

Det engelske «Public Relations» blir ofte oversatt til henholdsvis «interessenter» og «relasjoner». Jeg har alltid sett på ordet «interessenter» som intetsigende og misvisende. Det hender for eksempel at man kommuniserer og bygger relasjoner til de som i utgangspunktet ikke er så veldig interessert. Min oppfatning er at man vegrer seg for å bruke ordet «publikum» fordi det da kan virke som at de vi nå kaller for interessenter klassifiseres som passive tilhørere. Dette mener jeg er en gammel og utdatert oppfatning av ordet. Publikum i dag – i en forelesningssal, foran TV-skjermen, på en konsert, folk på gaten, de ansatte i bedriften din, kundene dine, organisasjonens omgivelser – er alle interaktive og har i dag flere muligheter enn før til å respondere på det du kommuniserer. Publikum er også overalt, både internt og eksternt. La oss derfor benytte oss av det gode ordet «publikum». Innholdet av ordet bestemmer vi selv.

Veien videre

Jeg oppfordrer alle som mener noe om PR til å ta tak i denne definisjonen: PR er planlegging, utførelse og oppfølging av relasjonsbyggende kommunikasjon med publikum. Bryt den ned til bestanddeler og kom med konkrete innspill på innholdet. Kanskje kommer vi frem til at den ikke er helt riktig, men da vil vi i alle fall lære litt mer om PR sammen.

Av Helge Moe Fredriksen, PR-student

HVA SKAL JEG BLOGGE OM?

2010-11-29T08:20:00.006+01:00

Bilde: http://gapingvoid.com

I våre PR-relaterte forelesninger får vi høre viktigheten av å bemerke seg skriftlig gjennom sosiale medier. Fremtidige arbeidsgivere vil søke deg opp på nettet, og blogging viser engasjement. Dette er fremtiden, og skal vi klare oss i denne bransjen må vi blogge. Men må vi virkelig blogge for enhver pris?

Selv har jeg lest en del blogger, og syntes det finnes veldig mange gode blogger som tar for seg dagsaktuelle saker. De kjennetegnes ved et kritisk blikk på det meste som foregår i verden. Også finnes det nisjeblogger som ofte viser god kompetanse, mye kunnskap og erfaring rundt sitt eget felt. Det gjør det interessant og lærerikt. Og selvfølgelig finnes det andre mer lettleste og morsomme blogger, som hovedsakelig brukes som underholdning og tidsfordriv. Alle kan være spennende å lese på sin måte.

”Imageblogging”
Men, ikke alle som skriver egen blogg er Guds gave til sosiale medier. Jeg føler mange bloggere bare blogger for å kunne si at de blogger. De blogger for å skape seg et image. Gi verden et inntrykk av at de er samfunnsengasjerte og reflekterte. Forsvinner ikke da noe av poenget med bloggen? Bør man ikke blogge om noe som faktisk engasjerer en, og ikke bare skrape sammen noen halvreflekterte synsinger om fredsprisvinnere og været? Eller er det jeg som i en alder av 22 år allerede har falt av den sosiale mediekarusellen og ikke skjønner ”bæret”?

Alle kan jo for så vidt ikke begynne som verdensmestere, så kanskje det er med blogging som det er med idrett? Man må begynne på nybegynnernivå, også får man heller jobbe seg oppover gjennom trening. Man bør vel ikke gi seg selv om man ikke tar verden med storm fra dag én. Hvordan hadde det gått med langrenns-Norge om utøvere som Petter Northug hadde gitt seg som liten gutt fordi han ikke vant sitt første renn?

Manglende bloggkompetanse
Personlig anser jeg ikke meg selv som en person som kritisk og reflektert klarer å spytte ut et vittig skråblikk på dagens samfunn et par ganger i uken. Ikke har jeg heller noen stor kompetanse innenfor noe spesielt felt, og ikke er jeg av typen som klarer å lage et underholdende innlegg ved å fortelle hvilke sko jeg ønsker meg og hva jeg spiste til frokost. Hva skal jeg da blogge om? Burde jeg starte en blogg for å vise verden min manglende innsikt og kompetanse? Bør jeg virkelig bare blogge for å blogge?

Misforstå meg rett, jeg syntes blogger kan være både spennende og interessant. Blogger hører i aller høyeste grad hører hjemme i den sosiale medieverden. Det er også et utmerket kommunikasjonsmiddel for både privatpersoner og bedrifter, som klarer å bruke det rett. Jeg kan også selv se hvor hyklerisk dette innlegget kan virke. Men som sagt, det jeg lurer på er; må alle blogge for enhver pris?

Av Grete Trulsrud

The Real Life

2010-11-21T15:41:00.002+01:00

Vi som er PR-studenter pugger teorier og modeller vi skal få bruk for i arbeidslivet. Jeg undrer over hvordan jeg skal bruke fagstoffet jeg lærer. Jeg får ikke muligheten til å prøve det ut i arbeidslivet før jeg står der- nyutdannet, nyansatt og i stor grad uviten.

Praksis i timeplanen

Etter nesten et og et halvt år med teorier og modeller om PR-faget er hjernen min full av det som skal hjelpe meg med å ta de riktige valgene i arbeidslivet. Tenker jeg tilbake på tiden før BI skjønner jeg at jeg har lært mye siden da. Tanken på å være halvveis til en bachelorgrad gjør meg spent, men samtidig skremmer det meg at jeg har så liten erfaring med PR i praksis. Riktignok er en bachelorgrad i PR og kommunikasjonsledelse en nokså bred utdannelse, og vi kommer til å ende opp i mange forskjellige jobber. Jeg skulle ønske vi fikk arbeidserfaring fra noen av de mange mulighetene i bransjen, og at jeg fikk erfare teoriene i praksis. I denne sammenhengen tenker jeg ikke på sommer-internships for tredjeklassestudenter. Jeg retter søkelyset mot en arbeidslivserfaring fra bransjen som skulle vært obligatorisk for alle studenter.

Aktiv deltagelse

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt erfarne mennesker fra arbeidslivet si “det er når du kommer i jobb at du faktisk lærer noe”. Det tviler jeg ikke på, men er virkelig alle eksamenene på BI helt bortkastet? En venn fortalte meg at det første han som nyutdannet fikk høre fra arbeidsgiveren, var at han skulle glemme alt han hadde lært på skolen og heller fokusere på det han kom til å lære i jobben. Mine venner som studerer til å bli sykepleier og politi har en stor menge praksis i timeplanen sin. Jeg ser ingen grunn til at vi, som kommende PR-utøvere, ikke skal ha praksis i timeplanen vår. Behavourister som Skinner og Engelmann har utviklet modeller som sier at aktiv deltakelse er en av hovedelementene for effektiv læring. Hvis studiet inkluderte praksis ville studentene følt seg tryggere i faget, hatt flere muligheter for å bygge nettverk og forberede seg bedre mentalt på det arbeidslivet krever.

Hvordan er «the real life», eller det virkelige livet, bak teorier og modeller? Jeg ønsker ikke å bli fortalt at mine tre år på BI er bortkastet, for det vet jeg at det ikke er. Mitt ønske er at BI og bedriftene seg imellom kunne samarbeide bedre med praksis for studentene. Da får vi muligheten til å lære mer og vi får vist bedriftene hva vi har å tilby. Ikke minst får bedriftene en unik mulighet til å utvikle sine (muligens) kommende arbeidstakere.

Av Celine Gran, 2.klassestudent PR og kommunikasjonsledelse

Foto: www.sprell.no

Engasjer deg! Nå!

2010-11-14T20:12:00.002+01:00

For en uke siden jobbet jeg på PR-bransjens største happening, Gullkorn-prisutdelingen.

Gullkorn er en pris med et tredelt formål. Som de nevner på hjemmesiden sin gullkornet.no

"Først og fremst ønsker vi i større grad å synliggjøre verdien godt PR-arbeid representerer. Videre håper vi at prisen kan bidra til mer åpenhet

og mer avmystifisering av kommunikasjonsbransjens arbeid. Og sist, men ikke minst: Vi vil at gode utøvere i vår bransje skal premieres og motiveres for videre innsats.

Vi ønsker at både oppdragsgiverne og byråene kan nominere og hedres. Det vil si at alle kan nominere sine bidrag, både medlemmer og ikke-medlemmer, og i år åpner vi også for at virksomheter som ikke har brukt byrå kan nominere."

Foto: http://www.pin.no/aktuelt/hard-konkurranse-om-gullkorn-2010.aspx

Det som slo meg var den store mangelen på første og andreklassinger som var tilstede. Så vidt jeg vet var det kun to stykker som hadde vunnet en konkurranse fra andre klasse. Fra tredje stilte vi imidlertid mannsterke (eller kvinnesterke, da vi var 8 jenter). Noen hadde fått kvelden sponset fra arbeidsgiver, vi andre benyttet muligheten til å jobbe oss inn ved å stå på skift i garderoben, i registreringen, og som blomsterpiker på selve prisutdelingen. Hvorfor gjorde vi det, kan du lure? Hvorfor stå og slave en hel kveld gratis, få kjeft når vi ikke fant jakker fort nok i garderoben, bli sjekka opp av fulle bransjehelter og ikke være med på moroa? Men vi fikk det! Vi stod i garderoben på skift, og fikk masse fritid utover kvelden. Og så fikk vi ei flaske flott italiensk vin fra 2008 når kvelden var ferdig som takk for hjelpa.

Hvorfor skal jeg bry meg, lurer du? Hvorfor går du på PR-linja, spør jeg tilbake. Om svaret er å kunne jobbe i PR-bransjen etter endt utdannelse, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke var der. Gullkorn er det perfekte sted å møte potensielle arbeidsgivere på. Du kan gå rundt, prate med mennesker du treffer på din vei, og slik vise ansikt. Du vet, flere av foreleserne våre er der også. Kanskje får du ikke noe ut av den første kvelden, men når du treffer igjen samme person på andre steder, har dere noe å snakke om. Det finnes alltid noe å snakke med fremmede mennesker om. Les deg opp på noen mingletriks på internett og kom i gang. Hva er det verste som skjer? Kanskje får du ikke noen nye bekjente. Kanskje er du litt for ivrig og skravler i vei med alle. Kanskje sier du noe dumt, så folk ler av deg. So what? Da husker de deg jo neste gang.

Det er forøvrig ikke bare Gullkorn som er tingen. Mitt beste tips (som har gitt meg mange verdifulle kontakter) er å melde seg inn i studentlaget til Kommunikasjonsforeningen i Oslo. Da får du tilgang til alle kurs og foredrag de holder, flere av dem gratis, og nok en mulighet til å møte bransjefolk - både i byrå og private og offentlige bedrifter. I høst fikk jeg, og fler av mine medstudenter, gratis inngang på The Social Network, 2 uker før den begynte å gå på kino. Sånne ting er gøy.

Som en av bransjens store talenter sa til meg på Gullkorn: "Det beste tipset jeg kan gi dere studenter er å være synlig. Skap din egen merkevare, profiler deg selv. Skriv i den flotte bloggen dere har. Vi som sitter på utsiden følger med. Jeg følger veldig godt med på dere på PR-linja, og det vet jeg folk i andre bedrifter gjør også."

Skrevet av Liv-Runi

PR versus Demokratiet

2010-11-07T18:24:00.001+01:00

Med jevne mellomrom dukker problemstillingen opp: Ødelegger PR demokratiet?

Foto: John Erling Blad

I vårt demokrati er ytringsfrihet en selvfølge. Det er rett og slett en grunnleggende forutsetning for demokratiet. Alle har lik rett til å ytre seg, men alle har ikke de samme evnene til å gjøre seg hørt.
PR-bransjen gjør noe med dette – de hjelper organisasjoner og mennesker å nå fram til ønsket mottaker med sine meninger. Man skulle etter denne opplysningen tro at PR er med på å fullende Demokratiet.
Så enkelt er det ikke. Bransjen gir ikke denne hjelpen gratis. Det er de med penger som blir prioritert. Dermed kan de påvirke for eksempel politikere, og skaffe seg ekstra innflytelse inn mot viktige politiske avgjørelser på Stortinget.

Demokratiet slik vi kjenner det er bygget på idealet om åpenhet. Når avgjørelser skal tas i politiske organer og domstoler, kan statens borgere være tilstede på tilhørerplass.
Vi ser at PR-bransjens utsendte på Stortinget til nå i stor grad bygger sin tilstedeværelse på idealet om lukkethet. Effekten av en lobbypåvirkning blir tilsynelatende større dersom stortingspolitikerne ikke vet at fagpersoner som uttaler seg i gangene på Stortinget er kjøpt og betalt av noen som tjener store penger på et gitt vedtak.

Jeg aner imidlertid lys langt borte i tunellen. Første november i år avslørte nemlig Dagens Næringsliv at to av tre norske PR-byråer er positive til å opprette et lobbyregister på Stortinget. Bransjen tar som forutsetning at dette bør gjelde for alle som tråler gangene i det norske demokratiets høyborg – ikke bare informasjonsrådgivere.
Det bitte lille politiske partiet Venstre følger etter og åpner sin besøksprotokoll, slik at alle kan se hvem som besøker partiet.

Jeg tror PR-bransjen i Norge på sikt blir nødt til å vise mer åpenhet for å overleve som en troverdig informasjonsleverer og tilrettelegger for kommunikasjon. Jeg snakker ikke om at PR-folk skal informere om sine klienters forretningshemmeligheter. Men det kunne være en start å fortelle hvem som finansierer maten på bordet og taket over det.

Av Hans Kristian Barbøl, PR-student på Handelshøyskolen BI.

Forslag til nytt slagord

2010-11-03T20:49:00.001+01:00

Helge hadde et interessant innlegg om slagordet for PR-linjen. «Uansett hva du skal si – vi kan si det bedre» Han spør om vi faktisk kan si det bedre, og om dette er essensen på vår linje.

Klart budskap til alle
Kanskje er oppgaven at vi kan si det tydeligere til flere. Det er vår utfordring å nå ut til de riktige målgruppene med en forstålig informasjon. Det gamle slagordet sier lite om hvem vi kommuniserer til. Derfor har vi et nytt forslag: «Klart budskap til alle – PR-linjen”

Større gensere
Det er vanskelig å definere hva det betyr ”å si noe bedre”.
Dessuten er det meningen at utdanningen skal gjøre oss i stand til å være med på å bestemme hva som skal sies, til hvem, og hvordan.
Det heldekkende slagordet ”Uansett hva du vil si, så spør oss først om det er fornuftig og definer hvem du vil si det til, så skal vi si det klarere til målgruppen” er litt langt på en genser. I så fall må vel alle lages i XXXXL. Derfor kan kortversjonen ” Klart budskap til alle – PR-linjen” være et alternativ. Vi skal tilby de som trenger det et budskap som kan nå fram til ”alle”. Dette slagordet påstår ikke at vi alltid kan si det bedre.

Av Dag Thoresen

Hva vil vi si og hvordan burde vi si det?

2010-10-26T16:58:00.003+02:00

First House
Som vi vet er det svært få mennesker som har et klart bilde av hva vi driver med og hva vi kan. I den siste tiden har det vært mye kritisk omtale angående PR i Norge. Trenger du noengang et eksempel på hvorfor du liker utfordringer ligger det rett foran deg; Du valgte å studere PR og Kommunikasjonsledelse på BI, samtidig som First House ble etablert.

PR handler ikke om manipulasjon
Når vi studenter skal velge et nytt slagord til linjen vår, mener jeg det er viktig og skape et riktig og positivt inntrykk av hva PR egentlig er. PR handler ikke om manipulasjon, hemmelige møter eller andre "skumle saker", men hovedfunksjonen med PR er å være et bindeledd mellom samfunn og næringsliv.

Hvordan blir vi oppfattet
Vi som studerer PR og Kommunikasjonsledelse på BI har desverre ingen beskyttet jobbtittel når vi skal ut i arbeid. Hvem som helst kan starte et PR-byrå, betale Google for øverste søk angående PR og dermed skape førsteinntrykket for hvem vi er og hva vi driver med. Dermed blir vi stående til ansvar for hva alle andre gjør, samtidig som vi lar denne gruppen fortelle samfunnet hva vi driver med. Dette er en oppgave vi tydeligvis ikke burde overlate til noen andre enn oss selv.
Før vi skal bestemme oss for slagord, burde vi kanskje bestemme oss for hvordan vi vil bli oppfattet?

av Christoffer Hauge Rørtveit

Sier vi det bedre?

2010-10-17T22:05:00.003+02:00

Jeg gikk forbi banneret til PR-linjen i dag og bet meg merke i slagordet vårt: «Uansett hva du skal si – vi kan si det bedre». Det slo meg at dette kanskje var et litt kronglete slagord. Om flere er enig med meg er det jo meget ironisk.

Etter litt fundering på temaet ble jeg ikke ening med meg selv om hva jeg egentlig synes om slagordet vårt. Det er vel ikke så lett å fange kjernen av PR i én setning, men er vi tydelige nok?

Hva mener leserne?

Av Helge Moe Fredriksen

PR vs. markedskommunikasjon- jakten på en definisjon

2010-10-12T11:55:00.019+02:00

Da jeg startet min PR-utdannelse på BI hadde jeg en klar formening om hva PR egentlig var. Det var promotering. Det var medieoppmerksomhet. Det var gratisreklame. Så feil kan man.

Av Lars Skjegstad, student PR og kommunikasjonsledelse

Det viste seg nemlig å være så veldig mye mer. Etter tre år og en (nesten) fullført bachelorgrad vil jeg påstå at min oppfatning av PR har endret seg radikalt. Selvfølgelig kan det innbære overnevnte, men det er bare en brøkdel av det faget PR innebærer. Jeg vil våge meg frempå med en definisjon: PR handler om hvordan en organisasjon/et selskap/ etc forholder seg til omverdenen, eller mer konkret, hvordan man bygger og opprettholder relasjoner. Det ligger jo litt i ordenes betydning, Public Realtions. ”Publics” oversettes gjerne som ”interessenter”, og det er ikke bare de som skal kjøpe et produkt, det er ikke bare potensielle kunder. Det kan være grupper som har en interesse i det arbeidet organisasjonen utfører, det kan være opinionsledere, konkurrenter og motstandere. Interessenter kan være dine allierte, lovgivere, ansatte og eiere. De forskjellige interessentene må nåes gjennom forskjellige kanaler. Hva er den mest effektive kanal hvis det skal kommuniseres med egne ansatte og eiere? Neppe VG eller Dagbladet, ei heller TV2 eller Se og Hør. Alle interessenter må kommuniseres med. Og alt går under definisjonen av PR.

På BI studerer vi PR og kommunikasjonsledelse. Men er det egentlig sunt å dele det opp? Er det ikke egentlig to sider av samme sak? Hva skiller PR og kommunikasjon? I følge teorien kan man skille mellom en amerikansk og en europeisk definisjon av PR. Det de på andre siden av Atlanteren kaller PR, kan man her på berget oversette til kommunikasjon. Men hva er det da norske PR-byråer driver med?

Jeg mener begrepet PR på mange måter har blitt utvannet, og det er mange som er skyld i det. På det aller enkleste nivå kan man skylde på oversettinger fra amerikanske filmer og TV-serier. En publicist oversettes fort som en PR-rådgiver, mens arbeidsoppgavene som regel omfatter medieoppmerksomhet. Wikipedia beskriver stillingen slik: ”A publicist is a person whose job is to generate and manage publicity for a public figure, especially a celebrity, a business, or for a work such as a book, film or album.”

Kanskje er det et problem at det norske språk ikke har gode nok begreper innen PR-arbeid?

Kommunikasjonsrådgiver Johannes Fjose Berg tok opp definisjonen av begrepet PR på sin blogg
i våres. Svarene som kom fra bransjen var mange, og forskjellige.

Hans Geelmuyden skriver følgende i et svar til Fjose Berg: ”For meg er altså “PR” et av mange virkemidler i marketing mixen.” Dette mener jeg er en undervurdering av PR. En undervurdering jeg ikke er villig til å godta. Men på samme tid så sier det kanskje litt om hva byråene egentlig jobber med. De er en del av markedsmixen, i min forstand, underlagt markedsføring.

Cecilie Staude, foreleser og kursansvarlig på bachelorstudiet i Markedskommunikasjon på BI kommenterer på samme blogg at ”resultatet av variert begrepsbruk både i bransjen og blant oss faglige gjør at studentene som utdannes til fremtidens kommunikatører er totalforvirret og ikke klarer å se det hele bildet av hva fagfeltet kommunikasjon egentlig omhandler.” Jeg var nok forvirret før jeg startet på PR-linjen, men ikke nå lenger! Det som forvirrer meg er at også Staude mener at PR er en del av markedskommunikasjon: ”PR er i så måte ett av mange verktøy i den totale markedskommunikasjonen – som i stor grad handler om relasjonsbygging – til interessenter, det være seg blant annet politikere, nærmiljø, kunder, ansatte, pressgrupper og media. Stikkord er toveiskommunikasjon – deltagelse og dialog.” Det Staude her definerer som markedskommunikasjon høres mer ut som en definisjon av PR. Det blir jeg forvirret av. Utdanningen Staude foreleser på, omtales på BIs nettsider slik: ”Målet med studiet er at du skal utvikle et helhetssyn på kommunikasjon i et markedsføringsperspektiv.” Men realiteten er at PR er mye mer enn markedsføring, og dette virker motstridene i forhold til hennes kommentar om ”hva fagfeltet kommunikasjon egentlig omhandler.” Selv om bransjen er forholdsvis ”ung” i Norge håper jeg vi har kommet lenger enn dette. At vi faktisk anerkjenner det arbeidet som gjøres, som noe mer enn markedsføring.

I rekken av nye aktører i bransjen har det nå kommet en, for meg, overraskelse. Magnus Rønningen skal nemlig starte byrå. Etter de siste ukers Afghanistan-hysteri har nok de fleste fått med seg hvem han er, men for de usikre: (fra Wikipedia) ”Magnus Rønningen er en norsk journalist, mediegründer og festarrangør. Rønningen har også publisert en selvhjelpsbok om hvordan å bli kjendis på den private og profesjonelle arena.” I tillegg til dette kan hans CV også fylles med ”redaktør” og nå, byrå-partner. Da jeg leste dette i et intervju med han i Dagens Næringsliv, stusset jeg over følgende uttalelse: ”Jeg kan PR.” Så jeg utfordret Rønningen på Twitter til å definere PR. Svaret jeg fikk var følgende: ”PR er oppmerksomhet. Men det er stort sett merkevarebyggende eller salgsutløsende oppmerksomhet som har noen verdi.”

”Man har ikke tatt seg bryet med å definere sin egen profesjon”, sa professor Frank Aarebrot under en debatt om åpenhet i PR-bransjen, tidligere i høst. Jeg er både enig og uenig. På vår pensumliste finnes det mange bøker som definerer PR, men det virker ikke alltid som de norske PR-byråene definerer sitt arbeid på samme måte. Jeg tror det er på tide å definere ”PR-bransjen”. Skal man endelig kunne dra et skille mellom PR og kommunikasjon? Selv mener jeg, som tidligere nevnt, at det er to sider av samme sak. Jobber man i en kommunikasjonsavdeling, jobber man med PR. Jobber man i et PR-byrå, så jobber man med kommunikasjon.

PR er medierelasjoner, PR er oppmerksomhet, men PR er også myndighetskontakt, investorrelasjoner, intern kommunikasjon, samfunnskontakt, CSR, krisekommunikasjon og mer. Oppfatning og bruken av begrepet PR ser ut til å være forskjellig i forhold til om man jobber i et byrå, i det offentlige, i et selskap eller i akademia. Så hvem har rett? Skal vi bli tatt seriøst av omverdenen mener jeg vi må ta utgangspunkt i anerkjent teori og forskning. Strategisk kommunikasjonsarbeid må være tuftet på dette. Praktiske erfaringer kan komme til kort, og det vil være behov for kunnskap bygd på forskning om for eksempel relasjonsbygging, kommunikasjon og påvirkning. En rådgiver må kunne bidra til at PR har en strategisk funksjon for organisasjonen, og man må kunne se hvilken rolle PR kan spille i samspill med andre deler av virksomheten. For å kunne bygge og opprettholde relasjonene jeg nevnte i begynnelsen, så man kunne utføre en analyse av omgivelsene og hvordan de kan påvirke organisasjonen.

Dette lærer man ikke i VG, NRK, på Stortinget eller på utestedene rundt Solli Plass.

Vi undergraver vårt eget fagfelt ved å si at PR bare er en del av markedskommunikasjon, da det er så vanvittig mye mer. PR står ikke for PRomotering, det står for Public Relations.

Med dette vil jeg utfordre byråledere, Norske Informasjonsrådgivere (NIR), Kommunikasjonsforeningen, aktører i det private, i det offentlige og andre som har noe de skulle ha sagt, til tørre å debatten én gang for alle, og komme frem til en definisjon!

Foto:
Cecilie Staude: www.bi.no
Magnus Rønningen: www.oslopuls.aftenposten.no

Stein i glasshus

2010-09-27T16:13:00.004+02:00

Summen av oppfatninger som ulike interessentgrupper har av virksomheten.

Slik definerer Apeland omdømme. Mange vil nok si seg enig i at dette er en forkortet, dog god, definisjon av et veldig omfattende emne.
Som kanskje de fleste har fått med seg, har BI den siste tiden blitt mye omtalt i mediene i sammenheng med Financial Times kåringen og ikke minst Turbo-Toms krasse uttalelser om hvordan en leder ”bør være”. Vi er kanskje også enig i at disse artiklene ikke har bidratt til å styrke BIs noe svekkede omdømme. Spørsmålet er da, hvor er kommunikasjonsansvarlige på BI i alt dette? Var artikkelen om Turbo-Toms synsing om lederrollen strategisk og nøye planlagt? Og hva ønsket de å oppnå med dette?

Jo, kommunikasjonsansvarlige og ikke minst administrasjonen på BI måler sitt omdømme ene og alene basert på antall medieoppslag innen en viss tid. Det ble uttalt nylig av den daværende kommunikasjonsansvalige (uten at jeg husker navn) at BI hadde et flott omdømme grunnet alle de medieoppslagene de siste månedene. Dette er på mange måter skuffende å høre.

Vi som studenter, som har all teori friskt i minne, vet at å måle et omdømme er langt mer enn bare presseomtale. BI gir ett inntrykk av at all PR er god PR, noe som er helt feil. Uttalelser som; ”Personer uten ansvar bør ikke gis myndighet til å delta i den endelige beslutningen. Hør hva fagforeningen synes underveis, men de har ikke noe i ledergruppen å gjøre. Rollene må defineres tydelig, mener Colbjørnsen” (dn.no), kan umulig virke positivt på publikums oppfatning av BI.

Det får meg til å lure om Colbjørnsen og hans kommunikasjonsteam er så opptatt av hyppig medieomtale at de glemmer å vurdere innholdet. For oss studenter, er det hardt å ta innover seg uttalelser fra toppledelsen som er i strid med alt vi har lært. Det er kanskje på tide at BI-administrasjonen tar i bruk den kunnskapen de så ivrig prøver å lære oss.

Med dette så ønsker jeg på ingen måte å fremstille meg selv som en bedreviter, men som tidligere student ved BI er det lett å engasjere seg når man leser disse sakene. Hva syns dere?

Irma krdzalic

Sosiale medier: Warning: Do not try this at home?

2010-09-20T21:42:00.005+02:00

Jeg nominerer herved «sosiale medier» til årets klisjeord 2010. Det er kanskje paradoksalt og litt som å banne i kirka når jeg skriver dette i en blogg, men jeg mener at suksessen de sosiale mediene tross alt har hatt fort kan komme til å utspille sin rolle.

Det finnes en mengde eksempler på det jeg vil kalle dårlig bruk av sosiale medier. Diverse tenåringsjenter som publiserer hver minste detalj av sitt liv i bloggsfæren burde være overflødig å nevne. Dog virker det ikke helt som alle organisasjonene har skjønt konseptet heller. Det er kanskje naturlig å tro at mindre bedrifter, på grunn av manglende ressurser, er de som synder mest, men det er lett å finne eksempler på større foretak som driter seg loddrett ut i forsøket på å være med på leken. Som PR-student ved Handelshøgskolen BI i Oslo trenger jeg ikke se spesielt langt heller.

Rektor Tom Colbjørnsen publiserte 5. oktober 2009 sitt første innlegg i sin blogg. I innlegget fortalte han at han så «fram til å ha et forum for å formidle, diskutere og høre synspunkter på ting som skjer.» Rektors blogg ser ut til å ha avgått med døden 8. desember samme år. Siste innlegg er ironisk nok titulert «BI nærmer seg take-off!» Det ser ut til at det heller ble en kræsjlanding. Jeg er helt enig med Peggy S. Brønn i at det virker mer som Colbjørnsen er mer opptatt av selvskryt enn å kommunisere med studentene, og utvikle dem til gode ledere.

Det virker som at oppfattelsen rundt sosiale medier er at «alle» må delta. Om du ikke gjør det må du nærmest være inkompetent. Eller er det kanskje et klokt valg av de som velger å holde seg utenfor? Den eneste nytten jeg har fått av at flere organisasjoner trer inn i de sosiale mediene er at nyhetsfeeden min på Facebook spammes av venner som «liker ditt» og «liker datt.» Det blir fort for mye, og min sanseutvelgelse velger fort å blokkere ut hele opplegget.

Jeg er langt fra noen ekspert på sosiale medier. Ei heller prøver jeg å fremstå som en besserwisser. Poenget mitt er at den som vurderer å anvende sosiale medier bruker sunn fornuft og tenker seg om én, to – helst tre ganger før man bestemmer seg. Man går ikke over sydpolen på ski bare fordi noen andre har klart det før deg. Det kreves forberedelser! Uten forberedelser vil man før eller siden gå seg bort i isødet eller bloggsfæren. Ingen kommer å redder deg og kommunikasjonen stilner.

Det virker som om brukere av sosiale medier ikke tenker nøye nok gjennom hva målet med kommunikasjonen skal være. Det er først når disse er fastsatt at man velger ut verktøyene og kanalene for å nå frem med budskapet. Start for all del ikke en blogg før du har noe å si og glem ikke at det dreier seg om åpen og ærlig toveiskommunikasjon. Er du ikke ærlig blir du alltid gjennomskuet til slutt. Hvordan du blogger avgjør hvordan leseren ser på deg, enten du er en flåsete tenåringsjente med meningsløse innlegg, eller en arrogant bedrift som ikke svarer på tilbakemeldinger.

Hold dagboka si for seg selv, spar skrytet om bedriftens fortreffelighet til årsmøtet og la oss unngå klisjeer – for kommunikasjonens skyld!

Helge Moe Fredriksen

Da er vi tilbake igjen!

2010-09-20T12:33:00.006+02:00

Silje Sandberg, leder

Da er vi tilbake igjen! Nytt semester, nye studenter, nye fag og lærere og blanke ark. Allerede nå i september er timeplanen så godt som fullstappet med datoer for innleveringer, presentasjoner, eksamener og møter. For oss i tredjeklasse er det full forberedelse til arbeidslivet; vi lærer oss presentasjonsteknikker, politisk kommunikasjon, og skal gjennom kampanjekurset bruke alt vi har lært så langt til å lage vår helt egen PR-kampanje. Kjempespennende!

I tillegg til dette har vi i styret begynt å snekre sammen flere spennende arrangementer for de kommende månedene. Arrangementer for hele linjen! Det største og viktigste er ”fagdag” den 14 oktober, og vi gleder oss stort til å presentere denne gangens foredragsholdere (og temaer) – vent i spenning! Dagen følges som vanlig opp med en middag for alle PR-studentene, en kveld hvor vi kan legge vekk pensum og tidsfrister, og isteden senke skuldrene og ha det hyggelig sammen. Vi ser frem til å bli bedre kjent med de nye studentene og innlemme disse i vår flotte PR-gjeng.

Vi ses på Generalforsamling 27.september kl. 14.00!

The Winners

2010-05-18T21:12:00.008+02:00

Three very satisfied clients, 53 exhausted students, and one very impressed ‘faglig ansvarlig’ came together in April for the announcement of the results for this year’s campaign course; three very challenging and different projects. I have included the clients’ comments on the winning projects and their impressions of the students and the program. And the winners are:

Winner for SAS, Prepro PR (Tone Kristiansen (leder), Erik Solli Stendal, Ina Camilla Johansen, Johanna Lee Bent). From Knut-Morten Johansen, infosjef and Camilla Forberg, markedsdirektør SAS:

Hos vinnergruppen Prepro PR fant vi en helhetlig ide, med enkeltelementer som også står seg godt alene. Konkrete forslag på hvordan kommunisere med publikum via våre nettsider, og bruk av sosiale medier viste god kreativitet, de viste med dette hvordan man kan utnytte kostnadseffektive kanaler. Gruppens forslag bygger på betalt og ubetalt kommunikasjon - innenfra og ut. De ansvarliggjør medarbeiderne i selskapet gjennom å bygge en stolthet som trolig vil skape flere gode ambassadører som leverer på brand values. Gruppen hadde flere konkrete forslag som påvirker kundetilfredsheten positivt. Fremfor alt så ser vi at det er en gjennomgående rød tråd som vitner om godt og grundig håndverk. Gruppen har også kommet opp med et fengende slogan som på en enkel og genial måte signaliserer hele selskapets verdiplattform. Well done!

Fra SAS’ side har det både vært interessant og inspirerende å ha kontakt med studentene i dette PR-prosjektet. Vi har opplevd stor entusiasme rundt oppgaven, og det er positivt å se hvor god kunnskap om SAS studentene har tilegnet seg i perioden.

Fra venstre:Johanna Lee Bent, Ina Camilla Johansen, Erik Stendal og Tone Kristiansen

The winners received a trip on SAS to a destination of their choice anywhere in Europe.

Winner for BNBank, Bridging PR (Maria Korban (leder), Anders Hovland, Karoline Lervåg Solberg, Veronica Kathleen Wattle). From Morten Syvderud, markedssjef, BNBank:

Hos vinnergruppen, Bridging PR; fant vi en helhetlig oppgave med en solid rød tråd gjennom hele rapporten; solid analyse, smarte tilnærmingsmåter på hvordan banken kan tilnærme seg nye kunder, samt hvordan vi kan dra nytte av eksisterende kunder og ansatte i dette arbeidet. Bridging PR utfordrer også banken på en troverdig måte.

Studentene har gjennom prosjektet vist en god forståelse for de utfordringene som ligger i oppgavene, og de har utfordret banken på en positiv måte med sine spørsmål/problemstillinger. Gruppene har løst oppgaven på en god måte, men med forskjellig tilnærming. Dette har gitt et godt mangfold i besvarelsene og viser at studentene har resonert på egenhånd. Mange enkeltideer/-tiltak kan stå på egne bein og kan realiseres rask. Noen av tiltakene er allerede påbegynt. Studentene har imponert i sitt analysearbeid, markeds-/presentasjons materiell, strategier og taktikker.

Fra venstre: Veronica Wattle, Peggy Simcic Brønn, Maria Korban, Karoline Lervåg Solberg og Anders Hovland

The winning team members recieved an Apple product.

Winner for Casa Olea: VOYS (Øystein Odin Sverresen (leder), Anas Chair Yemlani, Heidi Fumilayo Enger Otone, Ingunn Vålandsmyr). Fra Nina Hovmoen, leder:

Casa Olea - Giving Youth a Brighter Future, har allerede fra starten av hatt stor nytte av den PR- kampanjen som 20 Bi – studenter gjorde for stiftelsen. Jeg har fått kreative og nyskapende tiltak/ forslag å jobbe videre med, og vil benytte flere av dem. Innenfor bistand er det spesielt viktig å bli synlig i markedet. BI studentene rettet oppgaven inn imot bedrifter som har interesser/ eller etablerer virksomhet i Brasil. Casa Olea ønsker å benytte sine CSR-midler til dette pilotprosjektet, noe som flere av teamene la til rette for.

På min feltarbeidreise i Brasil høsten 2009, viste jeg til at studentene jobbet fram en PR- kampanje. Brasilianske politikere og andre støtte spillere forstod at dette var konkret og viktig for å skaffe kapital og omdømmebygging for Casa Olea.

Fra venstre: Ingunn Vålandsmyr, Øystein Odin Sverresen, Heidi Enger Otone og Anas Yemlahi

Students on the winning team received a biography of Oscar Niemeyer, personally signed by the 103-year-old world famous architect.

Planning is now underway for next year -- three new clients and more than 50 students. Who are the clients, how many agencies this year, who will be team leaders? The challenge is on!

Peggy Brønn

Pass på at ikke tidsklemma tar deg

2010-03-22T08:29:00.002+01:00

Som student forventes det at man helst skal gjøre det bra på skolen, bruke mye tid på å lese pensum, og gjerne også oppdatere deg på eksternt relevant lesestoff. I tillegg skal du være sosial og de fleste føler de må jobbe ved siden av for å tjene nok penger til husleia. I tillegg forventes det av oss PR-studenter at vi holder oss oppdatert på hva som skjer i mediene, både på nett, tv og papir. Det er vel ingen overraskelse at om man skulle sammenlignet dette med en fulltidsjobb så ligger de fleste av oss langt over 100% stilling når man teller antall timer brukt i døgnet.

Eksamenslesinga starter rett etter påske, for oss i 2.klasse har vi eksamener fra starten på mai til midten av juni. Panikklesing og skippertak er et velkjent problem. Det vil si at for majoriteten av oss som ikke er ferdiglest med pensum til påske, så har vi maks to uker etter påsken er over før oppkjøringa starter for fullt.

Ville bare komme med en oppfordring til alle medstudenter – og forøvrig også meg selv: Kos deg masse i påska, slapp av og plei deg selv. Deretter gjør minst en ting i uka som du synes er gøy, ikke la stresset ta over. Resultatet er at du blir mer glad, og dermed presterer bedre. Kos dere masse i påska, og lykke til på eksamen, når den tid kommer!

Liv-Runi Amundsen

Følg drømmene dine

2010-03-12T09:04:00.003+01:00

Steve Jobs holdt en utmerket tale for avgangsklassen 2005 ved Stanford. Denne anbefaler jeg til alle, og jeg håper dere tar dere tid til å se hele. Under videoen har jeg redgjort for det viktigste i talen.

"Stay hungry. Stay foolish"

Kort fattet snakker Jobs om tre hovedtemaer:

* Connecting the dots
"You can only connect the dots by looking back. Trust in something (gut/ karma/ life). Beliving that they will come in line will give you the confidence to follow your heart no matter what."

* Love and loss
"Love what you do. You will get your medicine sometimes, but just hold out. You`ve got to find what you love. Only then you will do great work. Don`t settle."

* Death
"Think If it was the last day of my life would i do what i am about to do? Take the right choice- it`s truly important. You don`t have anything to lose. Don`t waste your time by living somebody else`s life. Don`t be trapped by dogma, noise of other opinions drown out your own inner voice, and most important have the corrage to follow your heart and intuition. Everything else is secondary. Stay hungry. Stay foolish."

Som han sier- Don`t settle!

Caroline Grahm Didriksen

En god start!

2010-03-09T13:30:00.003+01:00

Da det nye styret kom på banen hadde vi ord som ”synliggjøring” og ”involvering” som mål for en bedre PR-linje.

Allerede nå er vi i gang! Ikke bare vant vi prisen for "Beste gruppeblogg" på Social Media Awards 2010, men på åpen dag ved skolen vant vi også "Beste Stand." Som pris for beste blogg fikk vi 250 euro. Dette er en pris PR som linje har vunnet!

Kombinasjonen design, aktive studenter og mange flotte kommentarer gjorde så vi håvet i land prisen. Vi vil derfor at pengene skal gå til noe dere studenter vil bruke de på, så hvis noen har forslag så er det bare å sende de til oss. Hvis ikke settes de selvfølgelig inn på konto, og de vil da brukes til ett av våre fantastiske kommende arrangementer.

Vi tar ordet "synliggjøring" bokstavelig, og jobber nå med utforming av ny logo. Nye farger, skrift og slagord! Dette skal være en logo vi på PR kan relatere oss til. Men vi trenger hjelp fra dere! Så hvis det er noen som har noen bra slagord eller gode forslag som kan kle PR-linjens fantastiske studenter så send de gjerne til oss, eller legg det igjen i kommentarfeltet :)

Ha en fortsatt strålende uke.

Anett Skjønneborg
Nestleder og Økonomiansvarlig PR- styret.

Vinnerblogger

2010-03-04T07:14:00.004+01:00

Det var jo ikke bare Komma som vant under EUPRERA Social Media Awards, det var også en studentvinner og en vinner som jobber med PR.

Jeg tenkte å presentere disse her, siden flere kan være interessert i å følge bloggene. Begge vinnerne skriver på engelsk om PR og digitale medier.

Best practitioner/researcher:
Ben Cotton – Social Web Thing

Ben Cotton er utdannet fra Leeds Metropolitan University. Nå jobber han i Spook Media, digitalavdelingen til Edelman.

Det er et ganske variert innhold på bloggen. Blant annet skriver han om hvordan man bør oppføre seg i sosiale medier, han kommenterer dagsaktuelle temaer, legger ut sine egne presentasjoner, legger ut intervjuer med forskjellige personer og tipser om ledige stillinger.

Best student blogger:
Laura Fischer – New Media in Practice

Laura Fischer er fra Tyskland, men tar nå en master på Leeds Metropolitan University i PR and New Media. Hun startet bloggen sin i februar i fjor. Dette er hennes første blogg.

Noe av det hun skriver om er forskjellen på sosiale medier og tradisjonelle medier og om hvordan man kan skape en digital identitet. Hun blogger også om forskjellige kampanjer i digitale medier.

-----

Selv tror jeg at det kan være nyttig å følge med på PR-blogger rundt om i Europa og verden. Lovende PR-studenter kan nok lære en hel del, samt få noen tips om videre utdanning.

Om du har et bloggtips må du gjerne legge det igjen i kommentarfeltet!

Lise Mette Kjellberg

Vi får i hvert fall litt oppmerksomhet

2010-02-26T13:56:00.011+01:00

På BI sin nettside ligger det en sak om Social Media Awards. Denne saken er en kopi av en pressemelding som ble sendt ut til NTB av kommunikasjonsavdelingen på BI. Utenom bildet da, som BI har tatt fra Komma. NTB skal ha sendt ut melding klokken ti i går formiddag (torsdag 25.02.2010). Pressemeldingen har blitt plukket opp av flere nettaviser, av ulik størrelse. Men spør du meg har de utelatt det viktigste, utenom hvem vi er og hva vi har vunnet. Nemlig hvorfor vi vant og ikke minst linken til bloggen. Noe leseren kan finne på å savne. Er det kanskje oppbyggingen av pressemeldingen som gjør det?

Se eksempler på steder vi er nevnt her:

Laagendalsposten
Dagens Næringsliv

Blir spennende å se om det er flere som plukker dette opp. Uten å være for objektiv, så syns jeg dette er en sak med nyhetsverdi. Og den er nok en liten pluss for oss som går på PR og kommunikasjonsledelse.

Bergitte Lowzow

And the winner is...

2010-02-24T21:30:00.009+01:00

"Komma!"

Philip Young, dommerpanelets administrator sa:

The judges were impressed by the breadth of content provided by Komma and by the level of engagement with fellow students. It is clear that the Komma team appreciates that good blogs are interactive, vibrant and promote conversations."

Akkurat i det dette blogginnlegget postes holder vi en presentasjon på Euprera Social Media Awards. Vi befinner oss i byen Ghent i Belgia og skal delta på seminaret som representanter for Komma, som vant"Beste gruppeblogg."

Prisen går selvfølgelig til alle som er med å bidra til at bloggen holdes i live og at engasjementet opprettholdes! Vi har mange dyktige bidragsytere, og vi håper dette kan være med å gjøre bloggen enda mer attraktiv for både skribenter og følgere. Vi vil takke alle som bidrar med innlegg, forslag og kommentarer, det er dere som skaper bloggen.

Vi er veldig glade for at vi endelig kan dele nyheten med dere, etter å ha holdt det som en hemmelighet i over to uker. Men nå er det offisielt, og vi vil si gratulerer til alle på PR og kommunikasjonsledelse!

Videre skal vi følge konferansen her i Belgia, og ta til oss så mye kunnskap som mulig. Vi lover å komme tilbake med mer informasjon om hva vi opplever og lærer!

Lise Mette Kjellberg og Bergitte Lowzow

Relasjoner

2010-02-23T12:49:00.002+01:00

En av de viktigste tingene jeg har lært etter snart to år med PR, er hvor viktig relasjoner er for vårt kommende yrke. Vi er ikke en del av næringslivet ennå og vi har ikke den ønskede PR-jobben, men det er nå vi legger grunnlaget for de kommende årene.

Det faglige burde være sterkt prioritert, men å unne seg en sosial samling med kommende kollegaer burde være nesten like viktig. Kan man ikke kalle det litt strategisk? For det er kanskje tredjeklassingen du blir plassert ved siden av under PR-festen som en dag blir din sjef. Hvorfor ikke legge det sosiale grunnlaget allerede nå. Vise at du er fullt kapabel til å kommunisere og sosialisere deg.

Nå setter jeg ting litt på spissen. Men mitt mål for det kommende året, som deres nye markedsansvarlig, er å få dere til å forstå hvor viktig ikke bare det faglige, men det sosiale også er. Jeg kommer til å jobbe hardt med å tilrettelegge arrangementene og samlingene på best mulig måte. Jeg vil at alle skal ha opplevelser fra studietiden som er verdt noe.

Fester er morsomme, og vi skal oppleve flere av de mens vi går på PR. Men i tillegg vil jeg sørge for givende arrangementer. Det er fullt mulig å oppleve ting som både er lærerike og morsomme. Det ideelle for studenter.

Med dette håper jeg i første omgang å se dere på Åpen Dag 4 mars. Kom innom PR-standen og slå av en prat. Jeg kommer i alle fall til å tilbringe hele dagen der og gleder meg til å snakke med nåværende og kommende PR-studenter.
Vi sees.

Kaja Moe Dyrdahl
Markedsansvarlig, PR-styret

Vi er i gang!

2010-02-17T10:05:00.003+01:00

Da har vi hatt vårt første møte som nytt styre. For min del, det første møtet som leder etter Veronica. Takket være gode rutiner og dyktige styremedlemmer, finner vi lett tråden og kan fortsette på den veien det tidligere styret har tråkket opp.

Det virker som om alle er like engasjerte og klare som meg til å ta fatt på oppgavene og arrangementene for det kommende året – fantastisk!

Med Åpen dag og PR-dagen i nær fremtid har vi snakket mye om hvilke mål og visjoner vi har for linjen vår. Ord som ”synliggjøring ”og ”involvering” preger alles tanker. Slik jeg ser det er vi på vei fremover, oppover. Både som bransje og som linje.

Vi vil være med å utvikle kommunikasjonsfaget. Den kritikken bransjen rammes av kan vi påvirke ved å jobbe med å synliggjøre oss som linje, med den faglige og etiske standarden vi representerer.

Jeg ønsker at vår ”lille linje” skal være like attraktiv for nye studenter som for næringslivet. Med Åpen dag kan vi komme i kontakt med de som kommer etter oss, og med PR-dagen engasjere de som allerede er på vei inn i bransjen. Jeg håper styret kan synliggjøre, slik at medstudenter ser hva vi jobber med og ønsker å ta en del i det!

Dette har alt det gamle styret gjort en flott jobb med! Vi skal fortsette i deres spor og samtidig gripe de nye muligheter og utfordringer våren bringer!

Vi sees!

Silje Sandberg
Leder, PR-styret

Tack för mig!

2010-02-04T11:21:00.006+01:00

Nu sitter jag här lite vedmodigt och går igenom och sorterar alla mina mappar på datorn. Samtidigt som jag skriver mitt första inlägg i denna blogg och mitt sista som ledare för PR-linjen. Känslorna är lite blandade, och det är inte bara en gång som jag har tänk att jag vill fortsätta. Speciellt nu när jag har kommit så gott igång med det. Nu när jag vet alla rutiner, nu när jag vet vad som har fungerat och vad som har gått som med Norge i handbolls EM. Samtidigt tänker jag att man måste sluta en dag. Och att det egentligen är väldigt naturligt att den dagen är idag, då jag är färdig till sommaren. Jag märker också att det är nyttigt med nya människor i sådana här typer av positioner. En ny fläkt som kan fortsätta där vi har slutat, en som kan se nya möjligheter. En som har andra och nya kontakter och som framför allt, ser det vi har missat.

Vi var ett helt nytt gäng som tillträdde i början av 2009. Vi var alla färska och lite osäkra vad vi faktiskt hade gett oss in på. Vad vi önskade och vad alla andra ville ha utav oss. Efter lite tid och jobb tillsammans fick vi grunden på plats och vi kunde börja se framåt. Sätta våra riktmärken och mål. Några mål kan vi säga oss nöjda med, medan vissa är mer upp till andra att avgöra resultatet på. I det stora hela måste jag ändå ärligt erkänna att jag är nöjd över vårt arbete och vår insats. Alla har verkligen gått in i sina uppgifter och gjort sitt bästa. Något jag som ledare är otroligt tacksam för och som gör att jag har velat jobba dubbelt så hårt.

Ett år går så fort och det märks extra tydligt när jag går igenom allt material och inser vad vi faktiskt har hunnit med på ett år. Hur många saker vi har fått till, hur mycket vi har fått varit med om och hur mycket mer vi vet idag om både skola och relationer runt om. Samtidigt som jag inser vad mycket vi inte har gjort, vad mycket vi har lärt oss och kunde har gjort annorlunda om vi skulle ha gjort det igen.

Året startade med ”åpendag” för alla kommande studenter. Vi satsade ordentligt på dagen med både tävling och hembakat, och vare sig det berodde på oss eller andra så ökade antal sökande till vår linje. Våren fortsatte med Tryvannsdagen som var ett gemensamt arrangemang mellan alla linjer på skolan. Vi fick till en CV-kurs och en ny PR-dag för alla studenterna. Med flera goda föredragshållare på dagen och en mycket trevlig middag och fest på kvällen. Examenstiden rullar på och sommaren kommer fortare än vi anar.

Hösten sparkas igång med Fadderrullan och vi välkomnar alla våra nya medstudenter. Under hösten fyller utbildningen 25år och vi är med i planläggningen av det stora arrangemanget på BI. Något som vi senare också deltar på. För att markera det även för studenterna valde vi att lägga ett liknande upplägg dagen efter. En dag med goda föredragshållare och lite mingel avslutades med middag, fest och underhållning. För att avsluta året från oss och ge lite uppmuntring i examensperioden bjöd vi en förmiddag på glögg och pepparkakor. Under årets lopp har vi också fått igång vår hemsida och denna härliga blogg! En av de saker som står på min personliga topplista över året. En blogg där alla får ha en mening, där alla får yttra sig och tycka till.

Jag är otroligt glad och tacksam över att jag har haft möjlighet att vara med på det här året. Det är ofta saker man önskar att ändra på eller saker man tycker något om. Att nu ha haft möjlighet att kunna förändra och förnya, eller faktiskt se hur lång tid saker kan ta på grund av en omfattande regelbok gör att man lättare ser helheten. Vissa saker har en längre behandlingsprocess än andra.

Jag vill passa på att hylla och rätta ett enormt stort tack till alla er som har jobbat med mig i styret. Ni är verkligen toppen! Jag har haft det super skoj mer er och är glad över allt vi har lyckats få igenom. Ni är verkligen ett positivt gäng och har tagit allt från att blåsa ballonger till att stå klara i dress kl 7 på morgonen med ett smil. Jag kan råda alla till att någon gång vara med i ett liknande upplägg. Det handlar om så mycket mer än att bara ordna sociala turer och arrangemang. Man får vara med och uppleva så mycket samtidigt man lär en hel del. Det är ett år jag med glädje kommer att minnas som ett lärorikt år.

Så tillslut, det är lite vemodigt med ändå med otroligt stor tro på nästa ledare som jag i morgon lämnar över stafettpinnen. Jag är helt säker att de kommer att göra det ännu bättre och ännu mer attraktivt att delta på allt som händer och sker.

Tack för mig!

Veronica Wattle

PR-bransjen får skylden igjen

2010-01-28T15:37:00.008+01:00

I en lengre periode har media og det norske folk stilt spørsmål ved overgangen fra å være politiker til å bli PR-rådgiver. Flere bytter beite, og når reglene for karantene er uklare fører det til habilitetsproblemer. Saker som "PR-bransjen kjøper opp politikerne" på Nrk.no viser at bransjen lett misforstås.

Vi driver med kommunikasjon. Enkelt, greit. For publikum er det medienes fremstilling av bransjen som ofte blir deres første og eneste erfaring. De henger igjen i et vakum der PR er image-making, publisitet og løgner. Vi har kommet langt siden P. T Barnum og hans metoder, jeg tenker selfølgelig på Grunigs Two-way symmetrical model som på en rekke måter har vært viktig for faget.

Hanssens overgang er mye omstridt

Tilbake til artikkelen på Nrk.no. Det er usaklig at bransjen skal få skylden for å kjøpe politkerne, når det i realiteten er hver enkelt politiker problemet ligger hos. Selvfølgelig burde man ha karantene og gode ordninger for overganger fra maktposisjoner til næringslivet. Problemet, slik jeg ser det, er overskrifter og artikler som dette. De skaper usannheter som for publikum får PR-bransjen til å virke som et ormebol av hemmeligeheter og råskap.

Jeg synes det er trist at vi skal få så mye ufortjent kjeft fra flere hold. Løsningen kan ligge i å synliggjøre enkeltpersoner, selskaper og noe av det gode arbeidet vi gjør. Slik kan omdømmet til bransjen bli mer sannferdig med tiden.

Caroline Grahm Didriksen

Dekk-konge/ ubrukelig kokk.

2010-01-22T11:03:00.006+01:00

Tommy Sharif imponert ingen med sin opptreden som kokk i ”4-stjernes middag” på TV Norge i forrige uke. Jeg vil oppfordre han til å kjøpe seg en kokebok. Og en PR-rådgiver..

Tv-serien der fire kjendiser på rundgang inviterer hverandre til middag gikk først sin seiersgang på TV Norge høsten 2009. Serien ble en suksess og runde to er nå godt i gang.

For de som ikke kjenner til Sharif: Tasawer ”Tommy” Sharif har slått seg opp som dekkselger på Skedsmo, like utenfor Oslo. ”Sharifs Dekksenter” selger dekk som ingen andre, og har på mystisk vis gjort en bildekkselger til rikskjendis.

I forrige uke var det Berit Riise, Henriette Brusgaard, Tommy Steine og Tommy Sharif som disket opp med de nydeligste retter. Eller rettere sagt, de tre første gjorde det. Tommy Sharif imponerte ingen med sine mat- og kokkekunnskaper. Menyen bestod av følgende:

Forrett: Tomatsuppe med makaroni og egg.
Hovedrett: Wienerpølser med potetmos.
Dessert: Tress iskrem med sjokoladesaus.

Ikke noe gourmetmåltid akkurat, men heller en blanding av barnebursdag og 17. mai. Til sammenligning serverte Brusgaard blant annet helstekt indrefilet av storfe med braiserte poteter, pastinakk-krem, aspargesbønner surret i bacon og rødvinssaus. Dette innlegget skal ikke handle så mye om mat, men jeg må få nevne Sharifs innsats under handleturen, og så på kjøkkenet:

Da han handlet inn beregnet han én pose tomatsuppe pr pers. En rask titt bakpå på posen kunne ha avslørt at den ville gi fire porsjoner. Videre ble pølseutvalget til Meny litt for mye for ”dekk-kongen”. Det var både julepølser, grillpølser og wienerpølser i disken, så løsningen ble å ”ringe en venn”. Eller retter sagt advokaten sin. Tommy og advokaten landet til slutt på Gildes Wienerpølser. De hadde tross alt smakgaranti.

Så var det tid for å vise frem kunnskapene på kjøkkenet. For å sette en ekstra smak på suppen tilsatte han Jack Daniels. Whisky. Videre hadde han hørt at egg i tomatsuppen var populært, så han kokte eggene i suppen. Gjestene visste nok ikke om de skulle le eller gråte da de fant bløtkokte egg, med skall, da de skulle forsyne seg av tomatsuppen. Resultatet ble at de lo så de gråt. Da Sharif skulle forberede hovedretten måtte navnbror Tommy Steine komme til unnsetning. Sharif ville nemlig ha ketchup og sennep i pølsevannet. Pose-potetmos ble også litt for mye for kokken. Middagsgjestene sammenlignet den med mørtel. Med is og sjokoladesaus til dessert skulle man ikke tror at det var mye som kunne gå galt, men katastrofekokken sviktet ikke. Sjokoladesausen hadde han satt i kjøleskapet, så den var alt annet en flytende.

Alt i alt vil jeg si at Tommy Sharifs kokkekunnskaper er på nivå med en 10-åring, men det ble uansett god underholdning. Undertegnede lo så tårene trillet. Men nok matprat, over til PR. Hvordan vil en slik opptreden påvirke Tommy Sharifs omdømme? Vil den i det hele tatt påvirke det?

Sharif er kjent for å benytte enhver anledning til å stikke trynet sitt frem i media. I VGs lørdagsmagasin uttalte han at han så på seg selv som en ”mørk Idar Vollvik”. Chess-gründeren var også ivrig på å stikke seg frem i media. Dette med den tanke at stadige medieoppslag ville føre til økt salg av mobilabonnementer. Vollvik hadde PR-rådgivere til å hjelpe seg med dette. Det tror jeg ikke Sharif har. Et Chess-abonnement kunne enkelt og når som helst bestille på operatørens nettside. Da Sharif startet sin ferd mot kjendis-status var kundegruppen hans befolkningen på det sentrale Østlandet. Først i senere tid fikk han på plass en nettbutikk. Rekkefølgen burde vært omvendt.

Det kan virke som Sharif har prøvd å kopiere Vollviks suksess-oppskrift med hyppige medieoppslag. I 2006 kjøpte han en Koenigsegg CCX, akkurat som Vollvik hadde gjort tidligere. Vollvik sponset SK Brann, Sharif sponset Lillestrøm SK. Sharif gikk faktisk så langt som å kjøpe Vollviks gamle mobilnummer for den nette sum av kr 400 000.

For et drøyt år siden kjøpte Sharif det gamle hopptårnet i Holmenkollen for 269 000 kroner på eBay. Dette genererte i følge NA24 over 200 oppslag på tre dager. Dekk-kongen nektet likevel for at kjøpet var et PR-stunt. Med overlegg eller ikke, Sharif har fått mye medieoppmerksomhet for sine sprell. Enten det er å tilby Mulla Krekar 500 000 kroner for å forlate landet, eller å donere penger til mer veldedige formål.

Men Sharif skiller seg i det minste fra Vollvik på noen områder. Da mobil-gründeren selv var med i ”4-stjerners middag” hentet han inn hjelp i form av sin bror, som er kokk. Menyen bestod av Para Negra-skinke m/ honningmelon, Havets Delikatesser m/ fiskesuppe og Tiramisu. Noe ganske annet enn pølse og potetmos.

I ”4-stjernes middag” ville Sharif altså ha ketchup og sennep i pølsevannet. Kommentator-kokken hadde allerede kommenter at Sharif i det minste ”kjørte konseptet full ut”, og da slo det meg at det hele kanskje bare var et skuespill. Greit nok at man ikke kan lage mat, men dette var virkelig ille. Ketchup og sennep i pølsevannet? Noe vil kanskje si ”han er jo muslim, sikkert ikke vant til å spise pølser”, men det så ikke ut til å stoppe han under middagen. Men pølsespiser eller ikke, etter å ha bodd hele sitt liv i Norge, burde han ha fått med seg at tilbehøret skal på pølsene da de er ferdige, ikke i vannet. Så hva har egentlig Sharif å tjene på å stå frem som en idiot? Han får selvfølgelig medieoppmerksomhet ved å være med i programmet, men den hadde han jo fått samme hva han hadde laget.

Jeg har aldri hatt sansen for denne fyren, men nå har inntrykket mitt av han blitt, om mulig, enda dårligere. Jeg synes Trond Albert Skjelbred, partner i Nor PR, sa det godt til NA24 etter hopptårn-kjøpet i fjor:

”- Det er en sammenheng mellom troverdighet og synlighet. Hvis du er veldig synlig og har veldig lav troverdighet, så blir du på et eller annet tidspunkt uønsket.”

Lars Skjegstad

Kilder:

http://arkiv.na24.no/Nyhet/338457/Tommy+Sharifs+diamantkupp.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Sharif
www.tvnorge.no

En ny type innsamlingsaksjoner

2010-01-15T11:52:00.005+01:00

På NRK.no leste jeg i dag en artikkel om hvordan Twitter kan hjelpe med pengeinnsamling i krisesituasjoner. Grunnen til det er at organisasjoner enkelt kan opprette profiler, få følgere, og få ut informasjon uten å gå gjennom flere mellomledd. Det er ikke bare på Twitter organisasjonene kan gjøre tilhengere oppmerksom på donasjoner, også i andre sosiale nettverk er det enkelt å få ut budskapet.

Jeg har lagt merke til at både Røde Kors og Leger Uten Grenser har jevnlig lagt ut informasjon på sine Twitter- og Facebook-kontoer om hvordan man kan bidra etter jordskjelvet i Haiti. Jeg vil også tro andre bistandsorganisasjoner er like aktive i det sosiale nettverket. For disse type organisasjoner kan det være veldig lurt å kunne håndtere disse kanalene riktig. For gjør de det riktig, kan de få mye uttelling. Mange på Twitter vil retweete meldingene, så de som ikke følger organisasjonene også får budskapet. Om en person kommenterer Facebook-statusen til Røde Kors, er det mulig flere av kontaktene til personen går inn på Røde Kors sin profil for å se hva vennen har skrevet.

Men viktigst av alt kan det skape en givertrend. I de fleste sosiale medier er det lett å vise sine egne holdninger, og de kan påvirke andres. Jeg er sikker på om en høyt respektert person uttrykker at han eller hun skal gi penger til veldedigheten, vil flere følge i de samme fotsporene.

Jeg håper i hvert fall at de sosiale mediene kan bidra til giverrekorder i organisasjonene, og at hver eneste krone vil gå med til bistand i de rammede områdene.

Lise Mette Kjellberg

Det går mot lyse tider

2010-01-13T10:16:00.006+01:00

Selv om januarkulda er på alles stivfrosne lepper, er det likevel grunn for kommende kommunikatører til å smile fornøyd mens andre rister på hodet.Ikke bare har sola snudd, men jammen er det et skrikende behov for kompetansen vår der ute også.

Forrige ukes utspill i diverse riksaviser gjør underverker for motivasjonen til en kald PR-student. En blanding av takknemlighet og medlidenhet sendes Aylar Lie og Alexander Rybak. For dere som er i gang med pensum og ikke leser sladderpressen, følger her et kort sammendrag i ekte tabloid-stil:

Aylar er nå endelig ferdig med studiekompetansen sin, noe hun skal ha all honnør for. Nå starter hun på medisinstudiene og har allerede begynt humanitær praksis ved å dele ut matpakka si til ”uteliggerne under brua”.

http://www.kjendis.no/2010/01/08/kjendis/aylar/aylar_lie/medisin/9825308/ (utdrag fra lengre intervju i Dagbladets papirutgave FREDAG)

Alexander Rybak derimot er redd for å gi litt for mye av seg selv til sine kvinnelige fans. Han advarer derfor mulige fremtidige livspartnere om at han ”garantert vil være utro” hvis han kombinerer artistkarrieren med familieliv. De som er hypp på en fiolinspillende ektemann må dermed forberede seg på en mann (gutt) som spiller på flere strenger samtidig.

http://www.side2.no/kjendis/article2794996.ece
(Side 2s utvalgte sitater fra et intervju med =Oslo)

Aylars omdømme har tatt seg kraftig opp, i takt med et uttalt ønske om å rydde opp i en noe rotete fortid. Nå er hun ferdig med generell studiekompetanse og ser mot legeyrket fordi hun har ”et intenst ønske om å hjelpe folk”. Dette er jo flott, men det faller likevel på steingrunn når det blir fulgt opp av historier om hvordan hun gladelig deler bort matpakken til uteliggerne og tar lunsjpraten med sprøytenarkomane under brua. Det er mange som gjør en mye viktigere og større innsats for de svakere stilte i samfunnet hver eneste dag, uten at de sender ut pressemelding av den grunn.

Sitatene er selvsagt tatt ut av en større sammenheng og et lengre dybdeintervju. Sammen med et bilde av Aylar poserende i ridebukser med gnister som slår, er det likevel kanskje ikke den mest troverdige fremstillingen av en fremtidig lege. Journalistens spørsmål bygger opp under det hele og fremstiller fortsatt Aylar som den bimboen hun selv egentlig er ferdig med å være. En dum babe selger mer aviser enn en dame som endelig er på vei opp og frem i livet.

Rybak og Aylar startet litt i motsatt ende hva gjelder kjendisstatus. Vi stiftet først bekjentskap med Aylar som Frøken Norge-deltageren avslørt og disket på grunn av en tidligere pornokarriere. Dette fulgt opp av diverse glamourmodell-oppdrag og lettkledde seanser. Rybak hoppet inn på tv-skjermen som den glade Askeladd. Den litt naive Titten Tei-kopien ble trykket til alles hjerter etter felespill om sin tapte eventyrkjærlighet i Melodi Grand Prix.

I 2009 var han, i følge tv2, den mest omtalte kjendisen i Norge. Mediene elsker å skrive om han. En redaksjonsdesk på jakt etter gode overskrifter er én Rybak-telefon eller nyhetssøk unna et nytt hårreisende sitat. Det siste føyer seg inn i rekken. Det kan virke som artistens manager, Kathrine Synnes har gitt litt opp når hun uttaler ”utspillene hans får han stå for selv.” Og det er jo nettopp det han gjør. Han er dønn ærlig. Derfor er det også flere og flere som rynker på øyenbrynene samtidig som pressen elsker han mer og mer.

Fra å være svigermors drøm, er Rybak sakte men sikkert på vei
til å bli uspiselig. Mens Aylar går motsatt retning. Vi ser her gode eksempler på hvordan pressen driver cherry-picking uten at hovedpersonene helt vet hva som traff dem. De kunne kanskje trengt noen vink og advarsler om at inntrykk ofte formes etter bisetninger pressen velger å plukke opp.

Forholdet mellom PR-praktikere og journalister har historisk vært kjølig, på bakgrunn av inntrykket om at PR-folk danner uekte bilder av personer og bedrifter. Vi bør ta vare på de ærlige, ekte karakterene. Jeg er sikkert også naiv når jeg sier at vi i kraft av vår kompetanse kan bidra til dette. Hvem er det nå som skaper uekte bilder? Det er godt å se at det tydeligvis er behov for oss.

Så smil, PR-folk!
Det går mot lyse tider.

Martin Sjøblom Roppestad

Hurra for bedre tilbud innen PR-utdanning!

2010-01-04T15:45:00.005+01:00

Tidligere i høst gikk debatten på Twitter og andre forum om en bachelorgrad er nok relevant utdanning for å begynne i en jobb. Bakgrunnen var en rapport fra NIFU STEP som tidligere i fjor viste at 8 av 10 studenter mente at en bachelorgrad ikke var nok. Den mest ekstreme ytringen kom i mine øyne fra den anerkjente utdanningsforskeren Per Olaf Aamodt. Han foreslo å fjerne bachelorgraden og kun tilby 5-årige mastergradsstudier. Dette irriterte meg litt i og med at det ikke per dags dato er noe tilbud i Norge for PR-studenter på høyere nivå enn bachelor. Jeg syntes dermed at å ta bort det lille tilbudet vi har virket helt bak mål, selv om han nok ikke tenkte på PR, eller å fjerne tilbud som ikke har noe alternativ når han kom med denne generelle uttalelsen.

Nå har BI kommet med et tilbud som kan gi oss studenter mer å tygge på.
Det er imidlertid ikke tilgjengelig for studenter ennå, opptakskravet er minst fire år i bransjen og 180 studiepoeng, men det er en hyggelig start. Fra januar 2010 lanserer de programmet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon på 30 studiepoeng. Programmet er utviklet i samarbeid med BI og Norsk kommunikasjonsforening, noe jeg synes er veldig spennende. Ingenting er bedre enn å utvikle et program i tett samarbeid med bransjen selv for å sikre at det virkelig er behov for utdanningen. Det er heller ingen tvil om at programmet er ønsket hjertelig velkommen. I følge kommunikasjon.no er det allerede lange ventelister til programmet en måned før oppstart. Det er ikke en full mastergrad, men i alle fall et steg i riktig retning.

Så får vi se da, om det er sånn at det etterhvert kreves en mastergrad, også av oss innen PR-bransjen. Det blir trangere og trangere om plassene, noe som fører til at flere og flere tar høyere utdanning for å kunne hevde seg i toppen. Kanskje får Aamodt rett, kanskje tar vi alle mastergrad om 10 års tid. Det vil skape en enda større kunnskapskløft enn vi har i dag, men det er en annen diskusjon.

Liv-Runi Amundsen

Elendig av BI!

2009-12-18T17:45:00.007+01:00

Nå er det endelig juleferie. Det var etterlengtet. Spesielt etter en noe provoserende eksamensperiode.

Helgen som var hadde vi hjemmeeksamen i markedskommunikasjon. Eksamensteksten var en lang blekke om Moods of Norway med presentasjon, oppgavetekst og det samme i en engelsk versjon.

Det er det verste jeg har vært borte i! Riktig nok har jeg lest mye som har vært elendig skrevet fra BI før, men dette var helt spesielt! For det første ble forsiden på eksamen byttet ut med en ny versjon etter en time fordi det sto at den skulle leveres i 2008 og at vi måtte jobbe individuelt (åpenbare feil, som likevel skapte litt oppstandelse). For det andre var det helt åpenbare orddelingsfeil som “Diskuter hvilke prosess responser kommunikasjonen antageligvis vil skape hos kundene.” PROSESS REPSONSER! Og det var verre ting, som for eksempel oppgave 2:

“Hvordan er merket posisjonert (med tanke på produkt nytte og orientering) overforvalgte målgruppe/ne? Diskuter styrken og svakheten ved denne posisjoneringen.”

Siden vi allerede har lest oss gjennom ti- tolv orddelingsfeil før denne oppgaven
skulle man tro at det samme var problemet her, og at de var ute etter posisjonering med tanke på produktnytte og orientering. Nei, pass på! Her er det nemlig et komma som mangler. Det ble oppdaget takket være mailveksling med fagansvarlig etter for mye tid brukt på grubling og forutsetninger.

Og sånn kunne jeg fortsatt langt innover i juletiden. Det er ikke bare denne eksamen som har flust av eksempler. Jeg har hørt mye snakk om nettopp dette i løpet av mine år på BI. De burde jo i det minste klare å forbedre seg når de oppdager feilene sine. Hvis de i det hele tatt gjør det, da.

Man kan godt skylde på at korrekturleseren hadde tatt juleferie eller at en assistent gjorde jobben, men uansett burde ingen som skriver så - beklager språket - ”ræva”, ha noe med en eksamen å gjøre.

Vi går på skolen for å lære. Vi har eksamener for å vise det vi kan. Vi får karakterer for innsats og oppnådd kunnskap. Da er det ganske ille at de som både skal undervise og vurdere oss ikke kommuniserer eller skriver bedre enn en middels god norskelev på ungdomsskolen. Skjerp dere!

Ellen Amalie Vold

Sosiale medier i studier

2009-12-10T10:03:00.007+01:00

Hvordan kan studenter bruke sosiale medier som verktøy i studiearbeidet? Det er mange bransjefolk som er aktive i sosiale nettverk som Twitter og LinkedIn. Som student kan du ha stor nytte av å delta i sosiale medier for å tilegne deg kunnskap og bli synlig for potensielle arbeidsgivere. I tillegg kan sosiale medier benyttes som et verktøy for økt læring gjennom deling og samarbeid mellom studenter.

Nettverksbygging og kompetanseøkning
Som ferdigutdannet markedsføringsstudent ved BI, og aktiv bruker av sosiale medier, har jeg gjort meg en del erfaringer om hva som kan være nyttig bruk av sosiale medier under studiene. Ikke bare i forhold til å øke kunnskapsnivået om PR og markedsføring i digitale medier, men også strategisk i forhold til å gjøre eget navn synlig for bransjefolk.

Hva har sosiale medier gitt meg? Som blogger og aktiv deltaker hovedsakelig på Twitter og i relevante grupper på LinkedIn har jeg:

• fått kjennskap til norske kommunikasjonsbyråer, personene som jobber der, og i mange tilfeller en følelse av hva slags arbeidsmiljø de har

• fått kjennskap til norske bedrifter som forsøker seg i sosiale medier, hva som fungerer og ikke fungerer, og mange spennende internasjonale case

• fått kjennskap til hvilke spørsmål og problemstillinger som opptar næringslivsfolk i forhold til digitale medier

• fått utrolig mange linker til interessante og relevante artikler og videoer som har gitt meg en bedre forståelse for ulike fagområder, og hjulpet meg å skrive bedre oppgaver

• fått uvurderlige tilbakemeldinger og forslag til forbedringer på oppgaver av andre brukere

• i forbindelse med masteroppgaven rekruttert deltakere til fokusgrupper, og spredd linken til en elektronisk spørreundersøkelse med enorm respons (150+ retweets, nesten 500 respondenter bare første dagen og totalt over 800 respondenter)

I tillegg fikk jeg invitasjon å presentere resultatene fra masteroppgaven, samt jobbintervju før jeg var ferdig med studiene. For min del har det definitivt lønnet seg å bruke sosiale medier i studiene.

Samarbeidsverktøy
Google Docs er et genialt verktøy for å samarbeide om tekstuforming, men dessverre fikk jeg aldri helt overbevist mine medstudenter om nytten. Når jeg forsøkte å innføre Google Docs som arbeidsverktøy i oppgaveskriving endte det som regel opp med at folk allikevel skrev oppgaven i Word, og senere limte den inn i Docs. Kommentarer og rettelser uteble, foruten de jeg skrev (som jeg mistenker ingen leste). Potensialet er imidlertid enormt.

I enkelte fag med mye teori, hvor eksamen var en standard skoleeksamen, pleide vi å fordele kapitler eller tema oss imellom for å skrive sammendrag. Dette var til dels nyttig, men besto som regel av en blanding av gode og dårlige sammendrag. Noen var for lange og uoversiktlige, mens andre var for korte og manglet viktig informasjon. Tenk på hvordan sosiale medier kunne forenklet og forbedret dette arbeidet. Vi kunne ha samarbeidet ved å skrive sammendragene i Google Docs eller andre verktøy hvor alle har tilgang til å redigere, forbedre og kommentere.

Det samme kunne vært gjort for forelesningsnotater og diskusjonsoppgaver. Jeg mener å ha blitt ganske god på forelesningsnotater etter hvert, men det er alltid noe jeg ikke får med meg, som andre garanter noterer. Slikt bør jo deles! I tillegg er det alltid noen som er for sjenerte til å bidra i timene, men som gjerne har gode ideer og tanker som de kan dele med andre på nett. I en forelesningstime kom jeg til å tenke på et videoklipp som var aktuelt for det temaet vi diskuterte, men dessverre var det ingen god måte for meg å dele det med resten av klassen. Dersom klassen hadde hatt et forum, en blogg eller en Facebook-gruppe kunne jeg lagt ut klippet der. BI har diskusjonsforum på Blackboard, men sist gang jeg forsøkte å logge på fungerte de ikke, og jeg kan aldri huske at de har blitt promotert av forelesere.

Denne bloggen er selvfølgelig et glitrende eksempel på hvordan studenter kan dele kunnskap. Dette var mine tanker, men jeg håper andre kommer med innspill rundt sine erfaringer og ideer til hvordan sosiale medier kan brukes under studiene.

Anders Husa, gjesteblogger
http://twitter.com/andershusa
http://andershusa.wordpress.com

Nøkkelen til suksess

2009-12-07T09:31:00.003+01:00

I mange bransjer er det trangt om jobbene som nyutdannet. PR-bransjen er intet unntak. Som student får vi høre mange myter når det gjelder hva bransjen ønsker av oss som nyutdannede, og jeg tenkte det var på tide å få noen av dem frem i lyset til drøfting og ettertanke. Vil gjerne ha innspill fra bransjen i kommentarfeltet under. Kanskje det kan bidra til en synliggjøring av forventninger, slik at vi studenter vet hvor vi skal legge lista for å oppnå målene våre slik at unødvendig panikk kan unngås.

Selvfølgelig er ikke alle like. Forventningene er forskjellige om man skal jobbe i private bedrifter, for staten eller i byråer. Det sies at enkelte firmaer kan du bare drømme om å jobbe i om du ikke har B-snitt, minst! Slike rykter kan ta motivasjonen fra selv den mest dedikerte student. Andre steder hevder de at det er personligheten din som er viktigst og hva du har gjort tidligere eller ved siden av studiene. Altså fint for oss som har rota litt rundt før vi endte opp på PR-linja, men utrolig kjedelig for de som kommer rett fra videregående.

Jeg har også hørt at noen hevder du ikke får jobb i byråer som nyutdannet uansett, fordi byråene vil at du skal ha litt erfaring fra det private næringsliv først, og at man ikke har noe å gjøre i et byrå før man har jobbet minst et par år privat. Dette tror jeg personlig er bare sprøyt, se f.eks gutta i Colt som til og med startet sitt eget byrå og gjør det bra uten denne erfaringen, men det er altså en av historiene vi studenter får servert. Om ryktet derimot er sant, så må vi jo fortsatt få en jobb i det private når vi er ferdige, og de kommuniserer ikke akkurat tydelig hva de forventer de heller.

PR-faget er ingen profesjon. Man trenger ikke en formell utdanning innen PR for å jobbe der. Medarbeidere rekrutteres fra journalistyrket, samfunnsvitere, sosiologer og politikere for å nevne noen. Så lenge man er god til å kommunisere er det alltid plass til en til på laget. Men på hvilken bakgrunn får de jobben? Er det nettverket deres, deres kunnskap om et fagområde, deres personlighet, bakgrunn eller evne til å kommunisere? Noe annet? Kanskje en god blanding. Nok et rykte verserer om at enkelte bedrifter vil heller ansette disse folkene enn oss nettopp på grunn av deres bakgrunn utenfor PR. Så hvorfor bruker vi da minst 3 år og 150.000 på å utdanne oss til PR-folk om bransjen ikke ønsker det?

Så sitter vi der da, noen rolige og tar ting litt som det kommer, typ "det årner seg"-taktikken, andre paniske og på grensen til desperate til å knytte de rette kontaktene og gjøre det bra på skolen, mens noen få har gitt opp. Konkurranseinstinktet våkner i de fleste når vi allerede første uken på PR-linja får beskjed om at de flinkeste i klassen får i 3. klasse lov til å være ledere for en kampanje med ekte bedrifter, noe som er fantastisk for videre karriere og CV. I starten tenker man ikke på det siden det er så langt frem i tid, men etterhvert som semestrene går byttes sosial klassekultur ut med en sterkere konkurransementalitet og grupperinger hvor man ikke lenger deler på godene, men tenker mer på hvordan man skal hevde seg selv. Kanskje er en av grunnene at arbeidslivet med ett blir mye nærmere. Men så var det hva slags sluttprodukt arbeidslivet ønsker igjen da, konkurransemennesker eller folk som jobber bra i team. Eller kanskje noe midt i mellom?

En ting er i alle fall sikkert - er du en umotivert slask får du ikke jobb, hverken i PR-bransjen eller noe annet sted, så det gjelder å holde motivasjonen oppe og stå på bare litt til!

Liv-Runi Amundsen

Komma i Social Media Awards

2009-12-01T09:08:00.000+01:00

På en bloggkommentar fikk vi en oppfordring av Pål Horsle om å prøve oss på Euprera Social Media Awards 2010 (SMA). Og denne utfordringen kunne vi ikke la gå fra oss.

SMA skal kåre de beste PR-bloggene laget av studenter tidlig neste år, og vi håper selvfølgelig på å gjøre et godt inntrykk. Det er organisasjonen The European Public Relations Education and Research Association (Euprera)som står bak konkurransen. Dette er en forening som jobber for å fremme research og praksis innenfor PR i Europa.

Ved skolestart i august var vi 190 elever på PR-linjen på BI. Med så mange aktive og engasjerte studenter er det absolutt grunnlag for å lage en av de beste studentbloggene innenfor vårt eget fagfelt, og jeg håper vi også kan vise det i SMA. Jeg vil også oppfordre alle studenter med PR-blogger til å delta i konkurransen. Det er en fin måte å bli sett på, og vise hva du vil. Og det hadde vært veldig moro om en norsk deltager hadde gått av med seieren.

Samtidig ønsker vi gjerne tilbakemeldinger om hva du mener er Kommas sterke og svake sider, som vi kan bruke videre i vår presentasjon. Ønsk oss lykke til!

Lise Mette Kjellberg

Meg og sosiale medier

2009-11-30T08:46:00.000+01:00

Alt må ha gått saktere før i tiden. Det virker som om det bare går fortere og fortere. Spesielt etter at mannen i gaten oppdaget internett, og etter at datamaskinene overlevde overgangen til 2000-tallet, har det eskalert med en voldsom fart.
Nå har Facebook vært et ”must” en stund, du er liksom litt spesiell hvis du ikke er der. Jeg har et par venner som ikke er på Facebook, og man merker at de detter utenfor. De går glipp av ”snakkiser” i hverdagen, de blir gjerne glemt når det inviteres til fest og ingen husker bursdagen deres.
Jeg har også venner som vil være først ute med alt. Som overvåket Twitter og andre kanaler konstant i jakten på noen som hadde en Google Wave invitasjon, når det ble lansert for ikke lenge siden.

Jeg ligger litt på midten, kom diltende inn på Twitter nå i høst, en god stund etter de første, men før mange i det hele tatt visste hva det var. Google Wave måtte jeg også skaffe meg, siden det ble tvitret så mye om. Jeg elsker konseptet, og gleder meg til flere av mine kontakter og venner kaster seg på bølgen.
Ord som digitalt klasseskille har blitt tatt fram med ujevne mellomrom de siste årene. Hvis datamaskiner og internett har ført til et digitalt klasseskille, så kan man vel si at de ”nye” sosiale mediene fører til et ”nytt” sosialt klasseskille?
Jeg sier ”nye” fordi jeg har hatt Facebook siden tidlig 2007, og da var jeg ikke først ute der heller. Utviklingen går så fort nå, at ting er nye mye kortere enn før.
Nei, en hit er ikke ny når det er et år siden den kom ut i USA, selv om noen radiokanaler fortsatt mener det.

At sosiale medier er nyttig og lærerikt er i hvert fall helt klart. Jeg har fått tips om foredrag, nettsteder og tv-programmer det er verdt å sjekke ut. Sosialt er det også. Statusoppdateringer og chat har ført til at kjedelige kvelder har utviklet seg til alt fra muffinsbesøk til en øl på byen.
I tillegg er det tydelig at det kan være et konkurransefortrinn å være god på de sosiale mediene når man skal ut i jobb.

Det blir stadig mer å følge med på, og nye kanaler å sjekke ut. Det er masete og tidkrevende, men mest gøy og lærerikt. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg skal te meg. Men jeg henger med.
Jeg tør rett og slett ikke å la være…

Bergitte Lowzow

Intro til Twitter

2009-11-27T09:45:00.001+01:00

Faksimile: Twitter

Sosiale medier er på alles lepper, det er snakk om ”den nye samtalen”, og ”de nye mediene”. Twitter er et viktig element her, et verktøy som skaper relasjoner, dialog og kontakt.
I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg de enkleste funksjonene på Twitter, og fortelle hvorfor det har blitt en viktig del av hverdagen til mange i kommunikasjonsbransjen.

Det er mange som tror at Twitter er som statusmeldingene på Facebook. For noen er nok Twitter akkurat det, et sted man skriver om sine hverdagslige gjøremål, men for de fleste er det et sted for inspirasjon, debatt og samtale.
Brukernavnet på Twitter kan du hele tiden endre, men det kan være greit å ha et brukernavn som ikke er alt for langt. Det er jo bare 140 tegn til rådighet, og da vil du ikke at noen skal bruke opp meldingen sin ved å skrive brukernavnet ditt. Det er ikke sånn at man anonymiserer seg på nettet lenger, så de alle fleste legger også ut fullt navn. Da blir det også mye lettere for andre å finne deg. Det kan også være greit å ha noen opplysninger om deg i bio-feltet; skriv kort hvem du er så det er lettere å se om du er verdt å følges.

På Twitter følger man folk man ikke kjenner, og det er det som gjør det spennende. Man kan følge politikere, PR-folk, journalister, astronauter og det som vil interessere deg. Det er når man følger en del personer(rundt 100), Twitter blir skikkelig gøy. Det er alltid noe nytt å finne. Gå inn på andres lister over hvem de følger, og se om du finner noen du vil følge. En liten ting som kan være greit å huske på, er at det er Twitter-etikette å følge personer som følger deg tilbake. Selvfølgelig bør man ikke følge hvem som helst, man må ha noen grenser, men man bør være åpen for å få et så stort nettverk som mulig. Selv følger jeg aldri spammere tilbake, de kan du blokkere og rapportere. Vi ønsker ikke slikt i Twitter-sfæren vår! Det kan også være greit å sjekke at personen har noe å bidra med, er det en som ikke har kvitra på et halvt år, er det kanskje bortkasta å følge han eller henne tilbake.

For å rette meldingen direkte mot en person, skriver man @brukernavn. Skriver man @brukernavn i begynnelsen av meldingen, vil den komme opp hos dine følgere som også følger personen du skriver til. Dersom du vil at alle følgerne dine kan se meldingen, kan det være lurt å skrive noe før du skriver @brukernavn. For eksempel: ”Hva mener du med det, @brukernavn?” Hvis du skal skrive en melding til en person som ingen skal se, må du skrive direktemelding til personen

Noe man fort legger merke til på Twitter, er hashtags (#). Det er en måte å merke meldingene sine på. Skriver du for eksempel om noe som omhandler skole, kan du skrive #prlinja et sted i meldingen. Da kan en person som er interessert i emnet, trykke seg inn på hashtagen, og lese meldinger som er tagget med det samme.

Retweeting er også noe du kommer til å se. Det betyr at en melding blir postet igjen. Det kan være en melding man synes er morsom eller bra, eller så kan du være uenig og sette en egen kommentar foran eller bak den opprinnelige meldingen. For å retweete er ofte det enkleste å skrive ”RT @brukernavn (meldingen)”. Vil du kommentere noe, kan du skrive det foran ”RT”. En annen variant å gjøre det på er og først skrive meldingen du retweeter, så skrive (via @brukernavn).
Det har vært en diskusjon på Twitter om man skal takke for retweets eller ikke. Jeg synes det er koselig med takk, men andre oppfatter det som støy. Jeg tror det kan være greit å bruke skjønn her. Dersom du ber andre om å retweete meldingen din eller spurt om noe, kan det være greit å takke etterpå. Om det retweetes veldig ofte, kan man også takke i en direktemelding, så slipper andre støyen.
En ting som kan være greit å huske på, er at Twitter er ingen chat. Det er ikke nødvendig å spamme ned med en hverdagslig samtale med ei venninne. Da er det mye bedre å logge på Facebook.

Når man blir glad i Twitter, og får litt kontroll på det, kan det være greit å bruke en Twitter-klient. Det er et eget program som fungerer på samme måte som Twitter. Men ofte kan det være flere funksjoner, og mer oversiktlig. Selv bruker jeg Tweetie, som er en enkel og liten klient. Den er veldig ryddig og oversiktlig. Jeg skal ikke gå mer inn på klienter her, det kan jeg heller komme tilbake til om dere ønsker det.
Jeg vil tro at det viktigste med Twitter, er å ikke gi opp med det samme. Det tar litt tid å sette seg inn i, men når man først er inne og skjønner det, får man mye tilbake. Selv har jeg fått mange gode tips og innspill til både det ene og det andre, og man får en mulighet til å komme i kontakt med mennesker man ellers ikke ville møtt.

Lise Mette Kjellberg

Arbeidslivet, gjesteforelesere og BI

2009-11-25T09:33:00.000+01:00

Som sisteårs student på PR-linjen ved BI sitter jeg med mange inntrykk. På godt og vondt. PR er et svært omfattende emne og teoriene er mange, ikke minst er det også rom for tolkning. Gjennom tre år har vi vært gjennom utallige forelesninger, skrevet ett drøss av oppgaver og fullført krevende eksamener. Men er dette nok?
BI er en skole med mange kontakter. Mektige, kjente og høytstående personer som gjerne tar en tur til glassbygget vårt for å fortelle oss om bransjen og dens funksjon, i praksis. Gjesteforelesere er en enorm ressurs for oss usikre studenter som har modellene og teoriene ferskt til sinns, men lite kunnskap om hvordan det fungerer i det virkelige liv. Og her starter fortvilelsen.

Inntrykkene jeg sitter med etter alle presentasjonene er at det ligger langt mer bak dette kurset enn modeller og teorier, og godt er det. Bedriftene jobber, tenker, utfører og forteller ulikt. Dermed er det mye som tilsier at en bachelor i PR , fort kan bli svært ubetydelig hvis man mangler erfaring innen bransjen. Et raskt søk gjennom finn.no sine jobbannonser innen dette feltet, viser at det kreves minimum 3 års erfaring for å kunne søke på stillingene i det hele tatt. Så hva gjør man?
Jeg nevnte at gjesteforelesere er en enorm ressurs for oss, men noe uteblir. De er skremmende forsiktige med å snakke om hvilke jobbmuligheter vi studenter har i de forskjellige bedriftene. De gir også lite tips om hvordan vi kan få en fot innenfor bransjen. Det er mulig at studenter ikke er attraktive arbeidssøkere, grunnet deres mangel på erfaring. De yngste av oss fyller knapt 21 år når bacheloren er fullført. Det hele kan virke som en blindvei.

BI, som vi står i gjeld til hele livet, er kanskje de ansvarlige? Har vi fått nok ”tyngde” til å hoppe i jobb allerede til sommeren? Ja, kanskje teoretisk tyngde. Men for undertegnede så hadde det vært en betryggende følelse å få en bedre forståelse for hvordan teorien fungerer i praksis. Her stiller ikke BI sterkt.
I hovedsak er vi selv ansvarlige for den fremtidige karrieren vår, men råd på veien vil kunne kurere mange hodebry. Og det var ukens onsdagstips.

For øvrig ønsker jeg alle lykke til på eksamen!

Irma Krdzalic

Eksamenskarusellen

2009-11-23T12:07:00.000+01:00

Det er godt over fem meter under taket på lesesalen. Luftig og innbydende. Store glassvinduer slipper inn dagslys, og er du på skolen lenge nok kan du se rushtrafikken snegle seg både inn og ut av Tåsentunnelen. I eksamensperioden er alt annerledes. Dagslys er erstattet med mørke, og i de store vinduene møter du kun speilbildet av ditt eget lille ansikt. Taket trykker på skuldrene og bøyer hodet nærmere boken.

Sånn føler hvertfall jeg det noen ganger. Lesesalen er klam, og av og til så stille at jeg lurer på om noen av de andre som sitter der puster. Den trykkende stemningen og alle andres angst smitter raskere enn svineinfluensa. Finnes det en vaksine mot lett eksamenspanikk? Det hadde vært deilig, men foreløpig må hver enkelt finne den kuren som fungerer best for seg. For min egen del er variasjon et stikkord. Grupperom, stillesal, båser, kantinen, sengen, Blindern, biblioteket på Sandakersenteret eller café. Ligge eller sitte. Prate, skrive, tegne eller lese. Mulighetene er mange.

I dag har 1. og 2.klasse hatt sin første eksamen, i Introduksjon til PR. Da ble eksamenskarusellen min sparket i gang, og så er det bare å holde seg fast, bli svimmel og ør, og kjenne det kile i magen gang på gang før jeg hopper av 14. desember.

Jeg ønsker alle sammen lykke, det er utrolig hva man kan lære seg på kort tid om man bare må.

Klikk HER for BIs tips mot eksamensangst.

Iselin Skogli

Om hedersmenn, glasshus og omdømme

2009-11-20T10:29:00.000+01:00

Jeg vil først gratulere Hans Geelmuyden med Årets hederspris under Gullkorn-utdelingen. Det er ingen tvil om at mannen har vært en foregangsfigur for PR-bransjen i Norge. Nesten siden tidenes morgen kan det virke som for oss nykommere. Han har på en måte alltid vært der. Under Kommunikasjonsforeningens, PR-utdanningen i Norge og PR-klubbens trippeljubileeum tidligere i høst, ble dette også understreket i filmen Pop, pupp og PR. Geelmuyden selv, var dog ikke å se i salen på Gamle Logen denne kvelden. Det var han derimot et par uker senere under Gullkorn-utdelingen. Da Geelmuyden entret rommet, flankert av daglig leder i GK og sin frue, var det nesten som det rådet panikk i forsamlingen. Blikkene var mange og det ble hvisket ”Hva gjør han her?” i de fleste kroker og kriker. Noe var på ferde. Og så sant som det var sagt. Geelmuydens fremmøte var ikke tilfeldig.

”-Geelmuyden er både bransjens nestor og enfant terrible” het det i juryens begrunnelse, da han ble tildelt Årets hederspris. ”-Det er av sine egen man skal få det” takket Geelmuyden. ”Sine egne” er åpent for tolkning. GK meldte seg nemlig ut av Gullkorn-arrangør NIR tidlig på 90-tallet. At han ble tildelt prisen for sin innsats i bransjen er utvilsomt fullt fortjent. Men hva med hans rolle i dag og i fremtiden? For sitt egent selskap Geelmuyden.Kiese er han uvurderlig. Men for bransjen? Usikker. I høst har PR-bransjen igjen vært ute i hardt vær. Pølse-Hanssen, Berit Kjøll og Kjell Terje Ringdal har mer eller mindre frivillig rettet medias oppmerksomhet mot ”oss” nok engang.

”All PR er god PR” lyder et kjent ordtak. Men gjelder det for bransjen selv også? Er all PR god PR, for PR? Neppe. I Norge har PR-bransjen vært uglesett i lang tid, noe undertegnede selv måtte svare for til NRK Dagsnytt før Gullkornutdelingen. Journalisten kjøpte tydeligvis ikke svaret hun fikk, for oppfølgingsspørsmålet var: ”Hvem er skyld i at bransjen oppfattes som så tvilsom?” Her svarte jeg media, for jeg har nemlig en konspirasjonsteori om akkurat dette. Media er lei av at det er PR-mennesker som setter dagsorden i redaksjonene. Derfor bruker de enhver anledning til å rakke ned på bransjen. Til å fremstille oss som skruppelløse, grådig ulver som går over lik, for skyhøye honorarer.

Men hvem er det som til stadighet forer media med fete overskrifter? Med krasse uttalelser om bransjekollegaer? Opptil flere, men med bransjens hedersmann Hans Geelmuyden i front. I bladet Kommunikasjon oppfordret han tidligere i høst flere aktører til å komme på banen, noen han også gjentok i sin takketale under Gullkorn. Han virker nesten litt lei av å være den som media alltid ringer til. Men som vi har lært på skolebenken, så er det ingenting bedre, enn å gjøre sin klient til bransjetalsmann. Da har man lykkes. Så jeg vil tippe at Hans også tenkte dette en gang i tiden. Han tilstedeværelse i media er neppe tilfeldig. Før media begynte å ringe han, vil jeg tro at det var han som ringte media, i god dekk-klovn Tommy Sharif-stil. Men nå vil han altså ha andre på banen. Og jeg er enig. Det er på tide at flere uttaler seg på vegne av bransjen. Jeg har nemlig sett meg lei på hans stadig tilbakevendende kritikk av bransjekollegaer. Hadde det i det minste vært saklig, kunne jeg vært mer tilbøyelig, men jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av uttaleleser som ”-Bjarne Håkon Hanssen fortjener å steke i sitt eget fett”.

Jeg ber ikke hedersmannen ta konkurrenter i forsvar. Jeg tror bare at det er begrenset hvor lenge Hans Gellmuyden kan uttale seg negativt om andre aktører i bransjen, før det slår tilbake på bransjen selv. Så enten hever han Geelmuyden.Kiese over andre, ved å tro at dette ikke vil ramme de, eller så er han i mine øyne bare naiv. Han slenger betimelig og ubetimelig med leppa i øst og vest. Ofte er jeg enig, stadig oftere uenig. Noen ganger synes jeg han ligner litt på Siv Jensen. Uenig i alt alle andre sier og gjør.

Da søkelyset plutselig ble rettet mot Geelmuyden selv i forbindelse med Berit Kjøll-saken var han ikke lenger så taletrengt. Aftenpostens A-magasin hadde i høst en lenger artikkel om PR-bransjen. Det var ikke mange ordene de, eller andre medier fikk ut av Geelmuyden i forbindelse med Kjøll-saken. Jeg har full forståelse at han ikke kan dele konfidensiell informasjon med allmennheten. Selv om åpenhet er av Geelmuyden.Kieses kjerneverdier, har det meste rundt denne saken virket hemmelig. Jeg leker med tanken om hva Geelmuyden selv ville uttalt om saken, om det ikke var han selv det gjaldt. Noen saftig overskrifter hadde det sikkert blitt.

Fraser som ”kaste stein i glasshus” og ”feie for egen dør” ruller lett over tungen, og enda lettere over tastaturet.

En annen ”PR-ekspert” som har vært i vinden i høst er Kjell Terje Ringdal. Han lanserte boken ”Kunsten å overbevise” ved valgtider. Selve lanseringsdatoen var neppe tilfeldig valgt, med tanke på hans skriverier om blant annet vekten til Erna Solberg. Media svelget både ang, krok, snøre og stang. Poenget Ringdal prøver å få frem om kommunikasjon og støy, er jeg i prinsippet enig i. Likevel føler jeg at han gikk over streken. Fra å diskutere fag, gikk man over til det som i media fremsto som drittslenging man finner i ungdomsskolegården. Alt for å selge flest mulig bøker.

I PR-bransjen, som i alle andre bransjer gjelder det å tjene penger. Dette medfører da en slik kommersielt motivert oppførsel. Som for eksempel First House. De var klar over at Bjarne Håkon Hanssen kom til å få karantene, men likevel ble ansettelsen offentliggjort på deres nettsider, omtrent før han var ute av departementsdøren. Oppmerksomheten de fikk var gedigen. Gratis-reklame i massevis. Oppmerksomhet de ikke hadde fått om ansettelsen hadde blitt offentliggjort etter karantenetiden. Men så kommer vi tilbake til spørsmålet om all PR er god PR? Har First House vært tjent med oppmerksomheten? Både Ringdal og First House har nok tjent på denne kommersielle tenkingen, men jeg tror ikke bransjen selv har gjort det. Man graver bare hullet dypere.

Jeg er kanskje bare ung, naiv og ideologisk. Jeg vil likevel oppfordre bransjefolket til å tenkte seg om to ganger før man uttaler seg. Selvfølgelig skal man få være kritisk. Uten kritikk kan man ikke forbedre seg. Uten kritikk kan ikke bransjen forbedre seg.

Jeg vil avsluttet dette innlegget som jeg begynte det, med en hyllest til Hans Geelmuyden. Gratulerer med prisen, den er vel fortjent.

Lars Skjegstad

PR i TV-seriene

2009-11-18T19:05:00.000+01:00

http://www.flickr.com/photos/tadekk

I faget Intro til PR har vi lest en artikkel av Shannon A. Bowen fra 2002, der det kommer fram at de fleste studenter har feil oppfatninger av PR-faget. De tror blant annet at PR er et veldig enkelt fag, og de aner ikke hvor mye analyse og research som hører med. Mange tror det å jobbe med PR er noe glamorøst, og det bare handler om å lage arrangementer og skape mediedekning.

Så feil kan man ta. PR handler om strategiske beslutninger, som må tas gjennom grundige undersøkelser. PR er ikke bare å ringe en avis, for så å komme på trykk neste dag. Det handler ikke om å stå foran kameraet i beste sendetid, og vise seg fram. PR er lange dager på kontoret, analyser, research og planlegging.
Jeg lurer på hvorfor så mange har feil oppfatninger av PR-faget. Jeg tror mye av skylden kan ligge hos TV-serier. Stadig er det en eller annen rollefigur som jobber hos et PR-byrå, gjerne med mediedekning. De lager fester og motevisninger. De skriver gjestelister, og har god kontakt med kultureliten. De har fine kjoler, blir bestevenner med kjendiser, og lever et liv i sus og dus og champagne.

Vi ser det overalt. I serier som Entourage, Gossip Girl og Sex And The City jobber sentrale karakterer med PR, men da innen det veldig snevre feltet mediedekning. Serena fra Gossip Girl kommer tilfeldigvis over en PR-rådgiver på kafé, og plutselig sitter hun med ansvaret for mediedekningen av en skuespiller. Hun hadde aldri tenkt seg noen jobb innenfor PR, men siden sjansen var der, ville hun gripe den. Dette får PR til å virke veldig enkelt og overfladisk. Det virker som noe som bare finnes for å skape oppmerksomhet, ikke for å skape sosiale og politiske relasjoner. Gossip Girl trekker ca 2.2 millioner TV-seere hver uke i USA. Det er sikkert en god del av disse seerne, som ikke har et forhold til PR før de ser serien. Når Serena da sier at hun jobber med PR, vil sikkert en del tro at PR ikke er noe mer enn mediedekning, PR-stunts og kjendiser.

Selv er jeg glad ikke PR-faget er som på TV. Jeg ønsker meg noe mer utfordrende enn å bare rope etter oppmerksomhet.

Lise Mette Kjellberg

Velkommen til PR-studentenes egen blogg

2009-11-18T18:44:00.000+01:00

I dag er vi 1 av 3000 blogger som opprettes, og i dag er dette innlegget 1 av 40 000 som legges ut. Det finnes 450 000 bloggere i Norge*. Mange dyktige, men det finnes også noen som kanskje ikke burde blogge.
Her skal vi bevise at vi er blant dem som burde blogge. Vi skal ikke skrive om hva vi skal ha til middag eller at vi har vært flink til å trene, heller ikke at vi har kranglet med kjæresten eller hva vi ønsker oss til jul. Hvis ikke det vi ønsker oss til jul er sammenslåing av NIR og Kommunikasjonsforeningen, lengre karantenetid for politikere som melder overgang til bransjen eller at noen i bransjen overbeviser juryen på neste års Gullkorn om at de er verdig en nyskapningspris.
Meningen med bloggen er å gi oss studenter en kanal hvor vi kan dele tanker, meninger og kunnskap om faget, bransjen og andre saker som engasjerer oss.
Det er mange kreative personer med meninger, ressurser, kunnskaper og engasjement samlet på PR-linjen. Derfor tror jeg vi kommer til å nå målet om en interessant, lærerik og levende blogg, hvor mange deltar og hvor vi skaper debatter og diskusjoner.
Har du et innlegg, send det til; info.pr@sbio.no.

Bergitte Lowzow

* Tall fra foredrag med gründer av iPublish og medarbeider i Colt, Thomas Moen på Gullkorn’09.